Hva er rasisme?
|
Rasisme er når folk gir deg negative karaktertrekk på grunn av din,
eller det de tror om din, etnisitet, hudfarge, kulturelle- eller religiøse opphav. Rasisme kan komme til uttrykk i hvordan folk tenker, snakker og behandler deg. Det kan være fordi de oppfatter seg og sin gruppe som bedre og andre mennesker og grupper som dårligere. Det kan skje både bevisst og ubevisst. Noen kan mene at andre er kriminelle, kvinneundertrykkende, skitne eller ikke til å stole på. Slik lager man et system hvor noen oppfattes som bedre enn andre. På denne måten tar man fra mennesker muligheten til å være seg selv. Det er hva som blir sagt og gjort som avgjør om det er rasisme, uansett om man mener det rasistisk eller ikke. Mange mangler kunnskap og vilje til å innrømme at de selv har rasistiske holdninger. Utfordringer med rasisme i dag henger sammen med historisk utnyttelse, kolonialisme og lover som har ønsket å utslette grupper eller deres identitet. Fornorskingen er et eksempel fra norsk historie. Dine erfaringer, hvilke muligheter og begrensninger du har i samfunnet kan påvirkes av rasisme du møter. Samtidig kan vi også se rasisme når vi ser på hvordan noen grupper har det mer generelt i samfunnet. Strukturell rasisme handler om hvordan strukturer, i for eksempel helsevesen, politi eller arbeidsliv, på overordnet nivå behandler noen grupper av mennesker bedre enn andre. I arbeidslivet ser vi at innvandrere oftere er overkvalifisert til sin jobb, tjener mindre og er mindre representert i styrer og ledelse. |
Rasisme er resultat av et urettferdig samfunn som forskjellsbehandler mennesker. Uansett om den rasismen du har opplevd er en noe «lite», som blikk, eller grove overtramp, som å bli slått, så er det noe ingen mennesker fortjener og som gjør noe med oss når vi opplever det. Mange blikk over tid kan bli til store belastninger. Denne veilederen er til deg som har opplevd rasisme, den viser hvilke muligheter du har for å gjøre noe med det du har opplevd og hva dine rettigheter er. Vi som opplever rasisme, reagerer forskjellig på det. Noen vil snakke om erfaringer, andre gjør ikke det. I denne veilederen får du tips om hva du kan gjøre. Du må kjenne på hva som passer best for deg. For mange sitter det langt inne å snakke om rasisme. For rasisme i seg selv er ubehagelig, nedverdigende og sårende. Å snakke om den kan føles som å gjøre seg selv mer vondt. Derfor velger noen å bare gå videre og prøve å glemme den. Det er enkelte ting som gjør at en ikke vil snakke om rasisme eller gjøre noe med det. Det at du har erfaringer fra tidligere med å ha fortalt om rasisme og ikke blitt trodd. Eller at du ble trodd, men at det ikke førte til noe. At folk har bagatellisert, eller unnskyldt det med at det var ikke meningen, og at du overreagerer. Dette er dessverre realiteten i mange situasjoner. Noen sier fra, og prøver å endre samfunnet for seg selv og for andre. Disse gjør en viktig jobb, men det å gjøre dette kan også være kostbart eller belastende for dem. Det er viktig å ta vare på deg selv når du gjør det. Det hjelper å snakke med folk som forstår og tror på deg. Det finnes organisasjoner som jobber mot rasisme, og som kan hjelpe deg med din sak. |
|
Lovens beskyttelse mot rasismeBeskyttelse mot rasisme finner vi gjennom forbudene mot diskriminering,
trakassering og hatkriminalitet. Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling og hindre diskriminering. Diskriminering vil si å behandle noen dårligere enn andre på grunn av blant annet religion, livssyn eller etnisitet. Etnisitet er etter loven nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Diskriminering er forbudt på alle områder. Trakassering er når du opplever handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Og disse skjer på grunn av for eksempel etnisitet. Les mer om trakassering i arbeidslivet her. Diskriminering og trakassering er etter loven også på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Det er mulig å oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. Er man for eksempel ung, muslimsk og kvinne har man større risiko for å møte på rasisme. Da kan man oppleve diskriminering på grunnlag av alder, religion, etnisitet og kjønn. Straffeloven har flere bestemmelser om hatkriminalitet. Et av de er forbudet mot hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer er når noen sier noe rasistisk på et offentlig sted. Offentlig sted kan også være på internett. Alle har krav på å bli sett på som uskyldige, frem til det motsatte er bevist. |
|
Man kan ikke dømmes til straff uten at en domstol (ved en eller flere dommere) er omtrent helt sikre på at personen har gjort noe straffbart. Det strenge beviskravet gjør at få saker om rasisme ender med straff for den som har vært rasistisk. Antallet anmeldelser av hatkriminalitet har likevel økt kraftig de siste årene, fra 48 anmeldelser i 2009 til 418 anmeldelser i 2022. Disse anmeldelsene er viktige for å synliggjøre hvor utbredt dette er i samfunnet vårt. Les mer om hatkriminalitet her.
FN har en egen rasediskrimineringskonvensjon. Denne gjelder for det man tradisjonelt tenker på som rasisme: Diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. I norske lover brukes ikke ordene «rasisme» eller «rase». Mange kaller rasisme for «diskriminering på grunn av etnisitet». I denne veilederen bruker vi rasisme om alt som er ulovlig på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn. Vi går (nesten) ikke inn på detaljene i lovene. Så selv om loven sier trakassering, eller indirekte eller direkte eller strukturell diskriminering, så heter alt sammen her «rasisme». Fordi mange ser på rasisme som «diskriminering på grunn av etnisitet», så blir ikke religion en del av deres definisjon på rasisme. I denne veilederen er religion en del av begrepet «rasisme». Dette er fordi veldig ofte i Norge når det snakkes om diskriminering på grunn av religion, er det de av oss som hører til islam, jødedom eller andre minoritetsreligioner som diskrimineres. Man kan derfor tenke seg at det egentlig eller også er diskriminering på grunn av etnisitet, altså rase, hudfarge eller avstamning. |
|
Om veilederen
|
Rasisme handler om at noen blir behandlet dårligere enn andre på grunn av hudfarge, etnisitet, religion eller kultur.
Det trenger ikke være store, tydelige hendelser, ofte er det de små tingene som gjentar seg som gjør mest vondt over tid: et blikk, en kommentar, en latter som aldri helt slutter. Rasisme er ikke noe nytt i Norge, men mange som opplever det forteller at de ikke alltid vet hva de skal kalle det, hvem de skal snakke med, eller om det er «alvorlig nok» til å gjøre noe med.
Denne veilederen er laget for deg som har opplevd rasisme selv, eller som er bekymret for noen du kjenner. Her finner du informasjon om hva rasisme kan se ut som i hverdagen, hvilke rettigheter du har, og hvor du kan henvende deg for hjelp og støtte. Veilederen kan også være nyttig for deg som arbeider med dette faglig, enten som lærer, helsearbeider, saksbehandler eller i en annen rolle. Dersom du har spørsmål eller innspill til nettsiden kan du kontakte oss på: [email protected] Likestillingssenteret KUN har utviklet veilederen i samarbeid med Egalia senter mot diskriminering, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Norsk Folkehjelp. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). |
MikroaggresjonerRasisme handler om at noen blir behandlet dårligere enn andre på grunn av hudfarge, etnisitet, religion eller kultur.
Det trenger ikke være store, tydelige hendelser, ofte er det de små tingene som gjentar seg som gjør mest vondt over tid: et blikk, en kommentar, en latter som aldri helt slutter. Rasisme er ikke noe nytt i Norge, men mange som opplever det forteller at de ikke alltid vet hva de skal kalle det, hvem de skal snakke med, eller om det er «alvorlig nok» til å gjøre noe med.
Denne veilederen er laget for deg som har opplevd rasisme selv, eller som er bekymret for noen du kjenner. Her finner du informasjon om hva rasisme kan se ut som i hverdagen, hvilke rettigheter du har, og hvor du kan henvende deg for hjelp og støtte. Veilederen kan også være nyttig for deg som arbeider med dette faglig, enten som lærer, helsearbeider, saksbehandler eller i en annen rolle. Dersom du har spørsmål eller innspill til nettsiden kan du kontakte oss på: [email protected] Likestillingssenteret KUN har utviklet veilederen i samarbeid med Egalia senter mot diskriminering, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Norsk Folkehjelp. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). |
|
|
Mikroaggresjon innebærer en form for nedverdigelse eller ydmykelse for den som utsettes for det. Det kan være vanskelig for mottakeren både å oppdage og forsvare seg mot denne typen fremmedgjørende utsagn og handlinger. Opplever du flere slike stikk over tid, kan det utgjøre en stor belastning. Se også minoritetsstress.
Hva er det som skjer i denne filmen? Mikroaggresjoner baseres på fordommer. En konsekvens av fordommer er at man tar seg friheter til å stille spørsmål og oppføre seg på en måte ovenfor noen, som man ikke ville ha gjort mot andre. Det kan gi resultater som grenseoverskridende adferd, som i dette tilfellet, hvor legen spør hvor barnet kommer fra. Det finnes pasienter som ikke kan norsk, og som trenger tilrettelegging som å ha tolk i møter. Dette er noe som avklares på forhånd, sånn at tolken er med på møte. Dette er en del av å tilby likeverdige tjenester. For legen er ikke dette en stor sak kanskje, men å oppleve mange ganger å bli behandlet som annerledes – og som noen som ikke hører til her, kan være en belastning når det skjer. Men også at man er redd for alle nye situasjoner en kommer til å møte på dette. En ting er det man selv har opplevd, men det kan være ekstra sårbart når en ser dette fortsette med sine barn. Hvis legen hadde spurt «Hvordan går det med deg?», så hadde han fått svar på den usikkerheten/fordommen han hadde i dette møtet. Det at legen henvender seg til helsesykepleier som om mora er objekt/ting i rommet, viser den manglende respekten når vi lar fordommene bli til handlinger. |
FordommerFordommer er negative holdninger eller synspunkter basert på forutinntatte antagelser om en person, ofte knyttet til deres gruppetilhørighet, identitet, bakgrunn eller egenskaper.
Noen grupper opplever mye skepsis og fordommer, fordi det finnes negative stereotypier om dem. Det vil si «sannheter» om alle som tilhører gruppen, som at innvandrere ikke er til å stole på og er kriminelle, at jøder styrer verden, eller at muslimer er kvinneundertrykkende. Fordommer gjør at du ikke blir sett som et menneske, men blir redusert til og vurderes ut fra andres forutinntatte holdninger. Stereotypiske og fordomsfulle kommentarer kan virke ufarlige for de som sier dem. Men det er kjempebelastende å få slike kommentarer, uavhengig om de sies direkte til deg eller ikke. Konsekvensen er at du blir nedvurdert og ekskludert. Det kan få deg til å føle deg utrygg på å være deg selv, og påvirke din psykiske helse negativt. Fordommer påvirker oss som enkeltpersoner, og også på gruppenivå ser vi at de fører til forskjellsbehandling, som at sjansen til å bli kalt inn til jobbintervju er mindre for arbeidssøkere med utenlandsklingende navn. Les mer her om hva du kan gjøre når du opplever fordommer på jobben. |
|
|
|
MinoritetsstressMinoritetsstress er summen av ulike erfaringer med å leve i samfunnet som en minoritet. Mange som tilhører, eller antas å tilhøre en minoritet, erfarer å bli møtt med uvitenhet, stereotypier og fordommer. Dersom du føler at du hele tiden må vurdere risiko ved situasjoner, personer og steder kan dette
bli stressende og slitsomt. Minoritetsstress beskriver det økte stresset som mennesker med en minoritetsbakgrunn opplever når man blir sett på som mindre verdt, og andre oppfører seg som om man er mindre verdt. Minoritetsstress kan også oppstå dersom det er sider ved identiteten din som blir oversett. Minoritetsstress er et resultat av den samlede erfaringen med alt fra mikroaggresjoner til diskriminering og hatkriminalitet, til politikk, offentlige samtaler og terrorhandlinger rettet mot grupper du identifiserer deg med. Å høre til flere minoriteter samtidig, for eksempel å være skeiv og ha nedsatt funksjonsevne, kan gjøre at vi opplever enda mer stress. For mennesker som selv ikke opplever minoritetsstress, kan det være vanskelig å se og gjenkjenne situasjoner hvor minoritetsstress oppstår og forstå belastningen dette gir. Begreper som minoritetsstress og mikroaggresjoner er begreper basert på erfaringer. Hvis du har lest denne siden har du kanskje forstått litt mer
|