Hva har skjedd?
Du har prøvd å komme inn på et utested, men ble stoppet i døra. De sier for eksempel at det er fullt, at du ikke passer inn i kveldens kleskode, eller at det er medlemskveld. Du forstår at dette ikke er sant. For eksempel har vennene dine kommet inn uten å stå på medlemsliste. Det kan også være at de sier du er for full, men du vet at dette ikke stemmer. Kanskje sier de at de kjenner deg og ikke vil ha deg der, selv om du aldri har vært på det utestedet før.
Du tror at du ble nektet å komme inn på grunn av hudfargen, religionen eller kulturen din, eller hvilket land du eller familien din kommer fra.
Du tror at du ble nektet å komme inn på grunn av hudfargen, religionen eller kulturen din, eller hvilket land du eller familien din kommer fra.
Dine rettigheter
- Det er forbudt å nekte noen varer eller tjenester på bakgrunn av deres hudfarge, religion og nasjonale eller etniske opprinnelse. Les mer om det her.
- Dette betyr at det er straffbart for et utested å nekte deg adgang basert på din opprinnelse eller religion. Dette kalles utestedsdiskriminering, og det faller også inn under hatkriminalitet.
- Hvis du velger å anmelde utestedsdiskriminering, så er det viktig at du er tydelig på at du mener du har vært utsatt for hatkriminalitet.
- Å bli nektet adgang på grunn av hudfarge, kultur, etnisk opprinnelse og liknende, er også forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven.
Dette kan du gjøre
Ta vare på din helse
Dokumenter
Vitner og bevis
Få hjelp fra LDO
Anmeld eller klag
Klag til utestedet
Få hjelp fra organisasjoner
Gi beskjed til kommunen
Ta vare på din helse
Rasisme kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Slike erfaringer kan føre til minoritetsstress - en ekstra belastning som oppstår når man opplever diskriminering over tid. Dette kan vise seg som søvnproblemer, angst eller fysiske smerter. Les mer om minoritetsstress her. Du kan ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å takle mentalt stress. Føler du at situasjonen påvirker deg negativt i større grad bør du ha dialog med fastlegen din.
Du kan bli sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg. Fastlegen kan henvise deg videre til offentlig godkjent psykolog. Der må du bare betale egenandel. Har du fått vondt i kroppen kan du selv kontakte fysioterapeut, uten henvisning fra lege. Velger du fysioterapeut med driftstilskudd betaler du bare egenandel.
Du kan bli sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg. Fastlegen kan henvise deg videre til offentlig godkjent psykolog. Der må du bare betale egenandel. Har du fått vondt i kroppen kan du selv kontakte fysioterapeut, uten henvisning fra lege. Velger du fysioterapeut med driftstilskudd betaler du bare egenandel.
Klikk her for å redigere.
Leger kan si at de ikke sykemelder på grunn av rasisme, dårlig arbeidsmiljø eller konflikter på arbeidsplassen. Det er viktig at du viser hvilke helsekonsekvenser den gir deg, og at du har behov for sykemelding på grunn av det. Å ikke får sove om natta, få angst eller være redd for å gå på jobb, er noen eksempler på det.
Dokumenter
Det er lurt å ha en detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Merk deg navnet eller nummeret på dørvakten. Skriv det ned med en gang.
Det er lurt å skrive ned hva som skjedde med en gang, mens du husker det. Hvis det er flere situasjoner prøv å beskrive de alle. Særlig viktig er det å skrive hvor ofte du opplever det og hvor alvorlig det oppleves. Gjør dette også når du ikke vil gå videre med saken. Ofte hjelper det oss å skrive ned, for å kunne bearbeide tanker og følelser om det som skjedde. Og kanskje ombestemmer du deg etter hvert og vil gå videre med saken senere.
Det er lurt å skrive ned hva som skjedde med en gang, mens du husker det. Hvis det er flere situasjoner prøv å beskrive de alle. Særlig viktig er det å skrive hvor ofte du opplever det og hvor alvorlig det oppleves. Gjør dette også når du ikke vil gå videre med saken. Ofte hjelper det oss å skrive ned, for å kunne bearbeide tanker og følelser om det som skjedde. Og kanskje ombestemmer du deg etter hvert og vil gå videre med saken senere.
Vitner og bevis
Om det er flere til stede når du opplever dette, kan du be de om kontaktinformasjonen deres, og om de kan være vitne hvis du vil anmelde. Du kan også be personer som du har snakket med rett etter det skjedde, eller som du har fortalt om at du er redd, også være vitne. Hvis det er kameraovervåkning er det viktig å spørre om du kan få opptak raskt etter hendelse. Noen videoer slettes etter kort tid. Du har lov å ta opp samtale og situasjon du er en del av for å bruke den som bevis, men ikke dele med andre. Hvis du tar opptak med mobilen, kan du be vakten om å forklare hvorfor du ikke kom inn.
Hvis du er nektet på bakgrunn av kleskode: Ta bilde av klærne dine, og klærne til de som er på stedet når de kommer ut. Hvis du kjenner noen som er der inne, be dem om å ta bilder.
Hvis du er nektet på bakgrunn av kleskode: Ta bilde av klærne dine, og klærne til de som er på stedet når de kommer ut. Hvis du kjenner noen som er der inne, be dem om å ta bilder.
Anmeld eller klag
Anmeld til politi eller klag til diskrimineringsnemnda
- Hvis du er i kontakt med politiet: Husk å si at du vil anmelde hatkriminalitet. Det å bli nektet adgang på et utested på grunn av etnisitet eller hudfarge kan være brudd på straffeloven §186, og dermed hatkriminalitet. Les mer her.
- Du kan velge om du vil anmelde til politiet eller ta saken til Diskrimineringsnemnda. Politiet krever mer bevis enn Diskrimineringsnemnda. Men hvis politiet tar saken, er det de som tar den til domstolen. Hvis du tar saken til Diskrimineringsnemnda er det du som må gjøre jobben med å skrive hva som har skjedd til dem. Du må også bevise hva som har skjedd. Les mer her.
- Du kan anmelde utestedsdiskrimineringen til politiet. Dette kan ikke gjøres via nettet, du må møte opp personlig. Politiet skal ta imot alle anmeldelser. De har ikke lov til å si at de ikke vil ta imot en anmeldelse. Men: Politiet kan be om at du skriver denne anmeldelsen selv, og leverer den til dem. Politiet har ikke plikt til å skrive anmeldelsen for deg, men de har plikt til å ta den imot.
Klag til utestedet
- Du kan kontakte politiet umiddelbart ved å ringe 02800. I helgene har politiet ofte mye å gjøre. Da kan det ta tid før de kommer, hvis de klarer å komme i det hele tatt. Hvis du følger sjekkliste ved utestedsdiskriminering over, så kan du vente med å anmelde til dagen etter. Dette gjelder særlig hvis du har telefonnummer eller mail til andre som så hva som skjedde.
- Du kan også skrive en henvendelse til ledelsen på utestedet og forklare dem hva du opplevde og be om en tilbakemelding. Les mer her, her og her.
- Du kan skrive en henvendelse til vekterselskapet, og be om en tilbakemelding på hvorfor en av deres vektere nektet deg å komme inn.
Få hjelp fra organisasjoner
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her.
De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her.
Gi beskjed til kommunen
Du kan skrive brev til kommunen. Dersom det skjer gjentatte tilfeller av utestedsdiskriminering på et utested, så kan kommunen ta fra stedet skjenkebevillingen. Det vil si at de ikke kan servere alkohol lenger, og kanskje må de da stenge. Kommunen kan kontrollere at utesteder ikke diskriminerer, ved blant annet å sende testgrupper.
Her er et eksempel fra Oslo kommune som ønsker tips til næringsetaten om utesteder som diskriminerer. Du kan gjøre din kommune oppmerksom på denne siden, og be din kommune om å jobbe mot utestedsdiskriminering.
Her er et eksempel fra Oslo kommune som ønsker tips til næringsetaten om utesteder som diskriminerer. Du kan gjøre din kommune oppmerksom på denne siden, og be din kommune om å jobbe mot utestedsdiskriminering.