Det er egne regler for bevis i diskrimineringssaker. Det betyr at i tillegg til å vise at du har blitt behandlet dårligere, må du vise at det er grunn til å tro at dette skjedde på grunn av hudfarge, kultur eller religionen din. Det er derfor viktig å få med om noen har sagt noe negativt om for eksempel hudfargen din, hijaben din, fødelandet ditt eller annet, og så har de behandlet deg på en måte du mener er dårligere enn den behandlingen andre får.
​
Hva som kreves, kommer an på helheten. Det er derfor viktig å si hva som er skjedd, og hva du mener er årsaken til at det skjedde. Ha fokus på fakta, ikke følelser.
Hvis det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd for eksempel da du forsøkte å leie en bolig, så er det utleier som har beviskrav. Det vil si at utleier må bevise at diskriminering likevel ikke har skjedd. De vil da måtte: 

  1. Legge frem bevis for at du ikke ble behandlet dårligere. 
  2. Legge frem bevis på at forskjellsbehandlingen ikke skjedde på grunn av hudfarge, landbakgrunn, etnisitet, religion eller liknende. 
  3. Hvis de har forskjellsbehandlet deg på grunn av kultur, landbakgrunn, religion eller liknende, så kan det være lov, dersom de kan bevise at de hadde en såkalt «god grunn». De må også bevise at det var nødvendig å forskjellsbehandle, og at forskjellsbehandlingen ikke er altfor urettferdig(Likestillings- og diskrimineringsloven § 9). 
Noe forskjellsbehandling er lov. I Norge kan man for eksempel forskjellsbehandle de med og de uten norsk statsborgerskap. Men mye forskjellsbehandling er ikke lov. Les mer om det som ikke er lov her.