Hva har skjedd?
Du har fått avslag på å leie bolig. Det kan være at utleier sa i telefon at boligen ikke er ledig lenger, men du ser at den ligger ute lenge etter at du har fått avslag. Det kan være at du snakker godt norsk og får avtale om visning, men at utleier reagerte på utseendet ditt når du kommer på visning. Utleieren var skeptisk til deg, og du mener det er på grunn av din hudfarge, etnisitet eller at du ikke oppleves som norsk. På visningen sa kanskje utleier noe du mener er negative kommentarer knyttet til «utlendinger», og du mener det er grunnen til at du ikke fikk leie.
Hva kan gjøres med en gang?
  • Du kan fortelle hva som har skjedd til noen du stoler på. Diskriminering ved leie av bolig er ofte vanskelig å bevise, men en venn som hørte om det rett etter at det skjedde, kan være et viktig bevis. Like viktig er at det å snakke med noen kan hjelpe med de vonde følelsene rasisme skaper. 
​
  • Det er alltid bra å skrive ned hva som skjedde så raskt som mulig etterpå, og så konkret som mulig. Da er det viktig å ha med denne informasjonen.
Sjekkliste
  • Hvem var der?
  • Nøyaktig hva ble sagt?
  • Nøyaktig tidspunkt
  • Hvor skjedde det?
  • Hvorfor tror du det som ble sagt handlet om din kultur, hudfarge, landbakgrunn eller liknende?
  • Når skriver du om hendelsen? Skriv ned tid, sted og dato for når du skriver om hendelsen. Hvis du gjør det rett etterpå, er det et sterkere bevis i saken dersom du vi klage til diskrimineringsnemnda. 
  • Send gjerne det du skriver på e-post til noen, det gir sterkere bevis for at du skrev det rett etter at det skjedde. 
Hvilke rettigheter har du?
Utleieren kan ikke diskriminere. Utleier kan velge nesten hvem de vil til å bo i boligen, men de kan ikke velge noen bort på grunn av for eksempel hudfarge eller religion. Det er mye forskjellsbehandling som ikke er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Men dette kan være viktig å vite: 
  • Det er vanligvis ikke lov til å behandle noen dårligere på grunn av landbakgrunn, kultur, hudfarge, språkkunnskaper eller religion. Les mer her og her.
 
  • Det å behandle noen dårligere bare på grunn av hudfarge, kultur eller liknende, kalles direkte forskjellsbehandling, les mer her. Denne typen forskjellsbehandling er nesten aldri lov. 

Det er ofte vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor er det egne regler for bevis i diskrimineringssaker, les mer her om bevis. 
Hvor kan du få hjelp?
  • Snakk med noen. Det å oppleve forskjellsbehandling, trakassering og diskriminering er vondt. Snakk gjerne med noen du stoler på, men du kan også ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å hjelpe dem som har vonde tanker og følelser. 

  • Les gjerne mer om minoritetsstress her. Det er viktig å vite at diskriminering ikke er din skyld, og at det er lov å søke hjelp når man opplever dette. 

  • Du kan kontakte organisasjoner som jobber mot rasisme, og be dem om råd. En liste finner du her.

  • Du kan kontakte likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for gratis juridisk veiledning. Ombudet behandler ikke klager om diskriminering, og kan ikke selv stoppe eller stanse noen fra å diskriminere. LDO kan gi deg informasjon om hvilke rettigheter du har og hvordan du kan gå frem. Les mer her. Du kan kontakte diskrimineringsnemnda. Hvordan du kan klage en sak inn til diskrimineringsnemnda, finner du her.
Hva kan gjøres etter hvert?
  • Du kan kontakte utleier direkte og spørre hvorfor du ikke fikk leie. Gjør det gjerne skriftlig. Dersom du ringer så har du lov til å ta opp en samtale du selv er med i. 
  • Hvis det er et utleiefirma eller profesjonell utleier er det best å kontakte daglig leder.
  • Når du skriver til daglig leder, se mer her om hva du bør ha med. 
Hva bør du ikke gjøre?
Du bør ikke ringe og være sint eller truende. Dersom du skriver til dem, skriv det som faktisk skjedde, og ikke ha fokus på hva du føler.