Med brukere og pasienter snakker vi her om brukere av velferdstjenester som NAV eller brukere/pasienter av helsetjenester.  Rasisme fra brukere/pasienter kan være at de krever å bli behandlet av en hvit «norsk» lege. Det kan også være brukere i NAV som sier at du ikke gjør en god jobb fordi du ikke er «norsk» og ikke forstår systemet.

Det som er spesielt når man opplever rasisme fra brukere og pasienter
er at de har krav på tjenesten eller helsehjelpen. Er du helsepersonell
skal du gi øyeblikkelig hjelp når det er behov for det. Hvordan man kan reagere på rasisme avhenger av hvor alvorlig og akutt situasjonen er.
Dette er uklart område, kan være viktig å ta opp med arbeidsplasser for
​å få rutiner på plass.  

Dine rettigheter

Vi har krav på et godt arbeidsmiljø. Jobben din skal forebygge rasisme.
​De skal ha en plan for at rasisme ikke skal skje. De skal ta tak i rasisme når den skjer. De skal gjøre tiltak for at rasisme ikke skal skje igjen. De skal ha tiltak for at rasisme påvirker deg minst mulig negativt.

Forebygging:
Arbeidsgivere skal sikre et godt arbeidsmiljø og forebygge rasisme.
Det betyr blant annet at arbeidsgivere skal gjøre en risikovurdering.Rasisme er en helserisiko – både fysisk og psykisk. Arbeidsgiver skal undersøke hvor og når det er fare for rasisme, og hva de ansatte har opplevd. Det skal gjøres sammen med ansatte og tillitsvalgte. Risikovurderingen skal føre til tiltak for å forebygge rasisme.

Arbeidsgiver må ha en plan eller en rutine for hva du gjør om noe skjer. Alle som jobber på din arbeidsplass skal kjenne til rutinene og vite hva de selv skal gjøre. Det er ikke bare ansvaret til deg som opplever rasisme. Alle ansatte har en lovbestemt plikt til å si fra om rasisme de ser eller hører om til bedriften eller verneombud. Ofte er det beste nettopp om en kollega sier fra eller hjelper deg ut av situasjonen.
​Det kan være vanskelig for deg som møter rasisme å si fra der og da.  ​​
Når rasisme skjer: Det er det er viktig at arbeidsgiver får beskjed når noe skjer. Når de får beskjed skal de undersøke, ta vare på alle involverte og gjøre det de kan for å få ordnet opp. De må ta tak i saken så fort som mulig.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for deg sånn at du kan fortsette å jobbe. De har en plikt til å forsøke hindre at du blir sykemeldt. Les mer her og her. Har du for eksempel blitt trakassert, dyttet eller slått er det naturlig å bli redd for å gå på jobb. Da må arbeidsgiver legge til rette for at det blir trygt for deg igjen.

Har man en pasient med kognitiv svikt, som mer alvorlig demens eller psykisk funksjonsnedsettelse, kan det være vanskelig eller umulig å få pasienten til å endre holdning eller oppførsel. Pasienten forstår det ikke om det blir satt grenser, eller om det gis advarsel om å miste behandlingstilbudet. Pasienten er kanskje ikke tilregnelig etter straffeloven, og kan i så fall ikke straffes.

​Pasienten har samtidig krav på behandling eller hjelp. Arbeidsgiver skal ha plan eller rutine på hva du gjør når du opplever trusler, blir slått eller får kastet ting på deg. Rutiner for slike situasjoner skal være en del av arbeidsgivers risikovurdering, og arbeidsgiver skal legge til rette sånn at du ivaretas på en god måte. 
Noen erfarer det bedrer seg når pasienten blir kjent med dem.
At pasienten får se at man kan jobben sin og kan akkurat det samme som
andre kollegaer. Din arbeidsgiver må kartlegge sammen med deg om det er noe du orker å stå i. Det kan ha en kostnad for din helse, les mer om 
minoritetsstress. 

Jobber du for et privat selskap hvor din lønn er avhengig av hvor
mange pasienter du har kan det påvirke din lønn direkte om du ikke får behandle pasienter. Du skal ikke bli straffet for at du opplever rasisme og sier ifra om det.

​Det at du sier ifra skal ikke gjøre at du får dårligere arbeidstider, dårligere lønn eller lignende. Les mer her. Det at du sier ifra skal ikke gjøre at du får dårligere arbeidstider, dårligere lønn eller lignende. Les mer her. 

​Hindre at rasisme skjer igjen: Det å forhindre at rasisme skjer igjen henger tett sammen med det å forebygge. Når rasisme skjer, er det viktig å se på rutinene arbeidsgiver har. Fungerte rutinene? Må noe endres? 
Skjer det noe man ikke har tenkt på, som det må lages nye rutiner for? 

Dette kan du gjøre

Ta vare på din helse

Rasisme er skadelig for helsen vår. Du kan ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å takle mentalt stress.  Undersøk om jobben din
​har en bedriftshelsetjeneste du kan snakke med, eller annen avtale med lege eller psykolog. Eller ta kontakt med din fastlege. Du kan bli
sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg. Fastlegen kan henvise deg videre til offentlig godkjent psykolog.
Der må du bare betale egenandel. Har du fått vondt i kroppen kan
​du selv kontakte fysioterapeut, uten henvisning fra lege. Velger du 
fysioterapeut med driftstilskudd betaler du bare egenandel. 

Dokumenter

Det er lurt å ha en detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Det er lurt å skrive ned hva som skjedde med en gang, mens du husker det. Hvis det er flere situasjoner prøv å beskrive de alle. Særlig viktig er det å skrive hvor ofte du opplever det og hvor alvorlig det oppleves. Gjør dette også når du ikke vil gå videre med saken. Ofte hjelper det oss å skrive ned, for å kunne bearbeide tanker og følelser om det som skjedde. Og kanskje ombestemmer du deg etter hvert og vil gå videre med saken senere.inst mulig negativt. 

Varsle

Da kan det være lurt å knytte varselet til et uforsvarlig arbeidsmiljø – kritikkverdige forhold, for loven sier at du har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Informasjon om hvordan varsle på din arbeidsplass ligger oftest på nettsider eller i annen informasjon til ansatte. Vanligvis har man mulighet til å varsle både skriftlig og muntlig. Å si ifra til din leder er egentlig det samme som å varsle, men noen ganger må man være mer tydelig på at man faktisk varsler for å bli tatt på alvor. Når du varsler har du krav på at saken din blir fulgt opp, og at du blir beskyttet av arbeidsgiver. Les mer om varsling her. 

Vitner og bevis

Om det er flere til stede når du opplever dette, kan du be de om kontaktinformasjonen deres, og om de kan være vitne hvis du vil anmelde. Hvis det er kameraovervåkning er det viktig å spørre om du kan få opptak raskt etter hendelse. Noen videoer slettes etter kort tid. Lydopptak og bilder er også viktige bevis. Du har lov å ta opp samtale du er en del av for å bruke den som bevis, men ikke dele med andre.  

Si ifra til den det gjelder

Dersom du føler deg trygg og komfortabel kan du ta det opp direkte med brukeren/pasienten. Din arbeidsgiver har ansvar for å lage plan og rutiner på hvordan reagere på ulike situasjoner, som alle ansatte kjenner til.  

Si fra til tillitsvalg eller verneombud

Du kan snakke med tillitsvalgt, verneombud eller fagforening. De kan gi deg mer informasjon om hva de kan gjøre, eller hva dere sammen kan gjøre. Dersom du vil være anonym, kan de ta opp saken som en generell klage fra ansatte. Da vil ledelsen få beskjed om at noen har sagt ifra om fordommer og skepsis fra brukere eller pasienter, og så jobber man for å bedre arbeidsmiljøet og rutiner ut fra det.

Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme

Det kan være lurt å snakke med arbeidsgiver om konkrete mål for din utvikling, og hva som skal til for å gå opp i lønn eller få andre goder. Sett en dato for når dere skal se om målene er nådd, og/eller en dato for når du skal få høyere lønn.  

Si fra til andre i ledelsen

Har du krav på lovfestet minstelønn, og ikke får det du har krav på, kan du kontakte Arbeidstilsynet. De kan pålegge arbeidsgiver å betale deg det du har krav på. Om du har sluttet på arbeidsplassen kan ikke Arbeidstilsynet hjelpe deg. 

Klag til diskrimineringsnemnda

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med å vurdere om det du opplever er rasisme. Kontaktinformasjon til LDO finnes her.    

Få hjelp fra LDO

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med å vurdere om det du opplever er rasisme. Kontaktinformasjon til LDO finnes her.    

Anmeld til politi

Har du krav på lovfestet minstelønn, og ikke får det du har krav på, kan du kontakte Arbeidstilsynet. De kan pålegge arbeidsgiver å betale deg det du har krav på. Om du har sluttet på arbeidsplassen kan ikke Arbeidstilsynet hjelpe deg. 

Eksempler fra virkeligheten

Lovisenberg diakonale sykehus

Har laget rutiner for å håndtere rasisme. Pasientene har rett til helsehjelp, men har ikke rett å velge hvem som skal utføre hjelpen. Hvis pasient sier nei, så blir det skrevet i journalen at de har nektet på rasistisk grunnlag. De har opprettet en egen standardkommentar i journalsystemet for dette. Les mer her. 

Fikk pris for arbeid mot rasisme

En bioingeniør på et sykehus fikk med seg ledelse og tillitsvalgte på å jobbe ordentlig mot rasisme. Hun ville at ansatte skulle føle støtte fra jobben sin, at ansatte skulle kjenne egne rettigheter og at ansatte skulle ha verktøy når de møtte rasisme. Blant annet forandret sykehuset sin praksis for pasienter som nekter å få hjelp  på grunn av rasisme. Den nye rutinen er å gipasienten beskjed om at de kan si nei til helsehjelp, men at det blir skrevet i journalen at de nektet på grunn av rasisme. Les mer her. 

Rasisme mot sykepleiere

3 av 5 sykepleiere født i et afrikansk land sier de har opplevd trakassering, diskriminering eller hatefulle ytringer på jobb.
Av sykepleiere født i Norge har bare 4 % opplevd det samme.
​Les mer her.