Det er vanskelig å få avslag på jobb. Ekstra vanskelig er det om du mener du var godt kvalifisert, at du gjorde et godt intervju, eller at dette virkelig var en jobb du ville ha. Kanskje ble du ikke engang kalt inn på intervju, men fikk bare et avslag. Noe av det verste er å ikke få noe svar. Den stillheten kan være psykisk veldig tung.  



​Til noen jobber er det veldig mange søkere – da kan det være små forskjeller som bestemmer hvem som får jobben. Et avslag kan ha sammenheng med fordommer eller holdninger knyttet til navn, hudfarge, språk eller etnisk bakgrunn. Slik mer “skjult” rasisme er vanskelig å bevise. Det er heller ikke sikkert at de som ansetter selv er klar over at det er sånn. Men om man har opplevd rasisme før, eller opplever at det er veldig vanskelig å få jobb, så vil man føle at rasisme er årsaken.

​Her gir vi noen tips om hvilken informasjon du har krav på, og noen råd for hva du kan gjøre. 

Dine rettigheter

Arbeidsgiver bestemmer hvem som skal ansettes. Men utvelgelsen kan ikke bryte likestillings- og diskrimineringsloven. Dersom det senere «er grunn til å tro» det har vært rasisme i ansettelsesprosessen, så er det arbeidsgiver som må kunne bevise at det ikke har vært rasisme. Det er derfor også i arbeidsgiveres interesse å ha en ryddig ansettelsesprosess, med god dokumentasjon og godt begrunnede valg.

Har du jobbet for denne arbeidsgiveren før kan du ha det som heter fortrinnsrett til stillingen. Den gjelder om du har blitt sagt opp på grunn av forhold hos arbeidsgiver, og gir fortrinnsrett i et år etter oppsigelsen. Om du i dag jobber deltid for denne arbeidsgiveren, så kan du ha fortrinnsrett til en utvidet stilling. Får du ikke det kan du klage inn til Tvisteløsningsnemnda.

Når det velges ut hvem som skal ansettes, bør det være lagt vekt på relevante kvalifikasjoner, erfaring og personlige egenskaper. Det at ansatte blir del av et kollegium, et team, gjør at personlige egenskaper kan få stor betydning – det å finne noen som passer inn. Det gjør at det ikke alltid er den med best utdanning og mest erfaring som ansettes.
Når du mener rasisme kan være grunnen til at du ikke fikk jobben, kan du kreve opplysninger  om den som ble ansatt. Da kan du vurdere dine kvalifikasjoner opp mot den som ble ansatt. Om du på papiret ser mer kvalifisert ut, så betyr det ikke at det har skjedd rasisme. Men det kan gi grunn til å tro at det har skjedd rasisme. I så fall kan du ha en sak å ta videre. 
​


​Vil du ta saken videre har du flere muligheter. Er det i det offentlige kan du bruke klageordningene som finnes der, og eventuelt Sivilombudet. Du kan alltid ta saken til Diskrimineringsnemnda. De kan gi oppreisning og erstatning. Oppreisning er for belastningen du har hatt. Erstatning er for
økonomiske tap du har hatt. Men nemnda kan ikke forandre på ansettelsen, altså si at du skal få jobben. Du kan ta saken til en domstol, som har større myndighet og kan gi større oppreisning og erstatning. Men den økonomiske risikoen er større: Det er alltid en risiko for å måtte betale egne og arbeidsgivers sakskostnader. 
De aller fleste bedrifter vil sende deg (og alle andre som fikk avslag) en helt lik e-post, uten noen forklaring på hvorfor de ikke har valgt deg. Det at du mistenker det er på grunn av navnet ditt, er ikke et bevis i nemnda eller domstolen. For det er vanskelig å ha nok bevis til å kunne gjøre noe. Bedrifter har stor frihet til å velge den de ønsker. 
Målbare kvalifikasjoner er bare en liten del av vurderingen, spesielt i det private. Alt det andre som av og til betyr mest ligger «personligegnethet»,
eller det man kaller «trynefaktor». Og det er den begrunnelsen arbeidsgivere
ofte gir, dersom du på papiret er best kvalifisert men ikke fikk jobben.
Det er også et svar en nemndsleder eller dommer vil ha tillit til.

Dette kan du gjøre

Be om informasjon

Når du får beskjed om at du ikke har fått jobb, kan du be om mer informasjon. Du kan ringe eller sende e-post. Fordelen med e-post er at skriftlig kommunikasjon er gode bevis. Hvis du ringer kan du ta opptak av samtalen. Om du ringer kan du for eksempel si at du ønsker å vite mer om hva du gjorde bra og hva du ikke gjorde bra, sånn at du kan gjøre det bedre på neste intervju. 

Offentlig arbeidsgiver – klage til Sivilombudet

Har du søkt en jobb i det offentlige har du som nevnt over krav på mye informasjon om hvem som ble ansatt og hvorfor. Om du etter å ha fått dette mener det har skjedd en feil, eller at rasisme kan ligge bak avgjørelsen, så kan du klage saken videre til Sivilombudet. Les mer her. Om det er klagemuligheter hos organet hvor du har søkt jobb, må du ha klaget dit først. Fordi saken kan få betydning for den som ble ansatt, vil også denne personen få informasjon fra Sivilombudet og en mulighet til å uttale seg.

Søkerliste

Hvis det er en offentlig arbeidsgiver, kan du kreve det som heter «utvidet søkerliste». Det gjør at du kan sammenligne deg med de andre søkerne. Det er nyttig for å se om du burde vært kalt inn til intervju. Stort sett kan man i dag krysse av for at man ønsker det når man sender søknaden. Hvis ikke, har du her et forslag til en e-post du kan sende. Om det er en jobb i det private, så er dette forslag til en e-post du kan sende. 

Klage inn til Diskrimineringsnemnda

Hvis du mener du har blitt utsatt for rasisme, kan du klage arbeidsgiveren inn til Diskrimineringsnemnda. Ta bilder eller skjermdumper av meldinger, e-poster og lignende. Har tillitsvalgte vært med, kan du kontakte de for å spørre om de kan komme med en uttalelse eller være vitner. Kontaktinformasjon til nemnda finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her.  

Sammenligne seg med de andre

For å sammenligne seg med andre søkere eller den som ble ansatt, må man først se på stillingsutlysningen. Så må man se på relevant utdanning, arbeidserfaring og annet som kan ha betydning for jobben. Er du usikker kan du snakke med organisasjoner som jobber med dette, eller likestillings- og diskrimineringsombudet. 

Informasjon om den som ble ansatt

Om du tenker at du kan ha blitt utsatt for rasisme har du krav på
informasjon om den som ble ansatt. Den skal gis skriftlig. Det skal
​gis opplysninger om den ansattes utdanning, praksis og andre kvalifikasjoner. Er det en jobb i det offentlige har du i tillegg krav på å
få vite hvordan de har valgt ut den som ble ansatt, og hva de har lagt vekt på.

Få hjelp fra LDO

De har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med å vurdere om det du opplevde kan ha vært rasisme. Kontaktinformasjon til LDO finnes her.  . 

Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme

De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her. 

Eksempler fra virkeligheten

Sikkerhetsklarering og statsborgerskap

​I en stillingsutlysning ble det krevd at man måtte kunne sikkerhetsklareres. En polsk søker fikk i e-post beskjed om at hun ikke var aktuell til stillingen. Bedriften skrev at søkerne måtte være etnisk norske, og ikke ha nær familie fra Øst-Europa eller Asia. De mente det fulgte av sikkerhetsloven. Det gjør det ikke. Nemnda mente kvinnen var blitt diskriminert på grunn av sin etnisitet. Les mer her. 

Fikk ikke se søkerlister

​En mann mente han var godt kvalifisert til to stillinger hos Avinor, og ba om utvidede søkerlister når han ikke ble innkalt til intervju. Han fikk aldri slike lister. Antakelig var det derfor han mente seg diskriminert på grunn av etnisitet, og sendte en klage til nemnda. Først da sendte Avinor søkerlister, og en nærmere begrunnelse for hvorfor han ikke ble vurdert. Nemnda mente Avinor hadde gjort en grundig og god vurdering av kandidatene, og kunne ikke se at mannen var blitt diskriminert. Men de mente Avinor hadde brutt opplysningsplikten sin, og at Avinor skulle ha gitt mannen utvidede søkerlister og navn på de som ble ansatt. Les mer her. 

Avslag på grunn av nasjonalitet

​En kvinne fikk jobbavslag fordi hun kommer fra Hviterussland.
​De skrev at de ikke ansetter folk fra Russland.