Diskriminering i butikk/møte med vekter
|
|
Klager A har tidligere arbeidet som vekter i Oslo sentrum. For tiden er han student. Han var innom en butikk, men ble stoppet på veien ut av to uniformerte vektere. Han ble ledsaget til et skjermet område i butikken, hvor han ble fortalt at en ansatt mente å ha sett ham gjemme varer (sokker) i buksen sin. Vekterne undersøkte A, som også, på eget initiativ, dro buksene ned til knærne. Vekterne fant ikke noe, og A fikk lov til å gå.
|
|
|
|
Klager A mente at dette ikke hadde skjedd om han var hvit, og han bestemte seg for å klage saken inn til diskrimineringsnemnda. Han skrev at han opplevde at han ble tatt for å være tyv, og at dette skyldtes utseende og hudfargen. Han opplevde hele episoden vond og nedverdigende, og at han ikke hadde gjort noe som gjorde at de kunne mistenke ham for å være tyv.
|
|
|
|
Nemnda bad om forklaring fra butikken, og den var dårlig – blant annet tok de feil av tiden han hadde vært der, og de skrev mye som var unøyaktig. Klager A hadde sendt klagen til nemnda rett etter at det hadde skjedd, og nemda skrev derfor at det var forretningen og vekterne som måtte vise at diskriminering ikke hadde skjedd. Det klarte de ikke, og nemda mente derfor at forretningen hadde diskriminert klager A.
|
|
|
|
Les hele saken her.
Denne saken viser hvor viktig det er å skrive ned det som skjedde med en gang. Det blir viktig for nemnda i denne saken, og at klager kunne vise at han hadde skrevet det ned rett etter at det skjedde. |
|