Et arbeidsgiveransvar

Det er ikke bare barn som kan oppleve rasisme i barnehagen. Foreldre og foresatte kan også oppleve rasisme i møte med barnehagen, mens ansatte kan oppleve det fra barn, kollegaer, foreldre og leder. Å sørge for at rasisme ikke skjer er i tillegg et arbeidsgiveransvar. Som leder skal du sørge for et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven, 2005) hvor ansatte ikke opplever trakassering og diskriminering. Aktivitetsplikten pålegger oss å forebygge diskriminering også når vi ikke vet om tilfeller av at det forekommer.

Sak fra Diskrimineringsnemnda

En barnehage ble felt av Diskrimineringsnemnda for å ha brutt plikten til å forebygge og forsøke å hindre trakassering. Saken gjaldt en ansatt som fikk nedlatende kommentarer om hudfarge, som for eksempel «brun bæsj». Nemnda konkluderte med at barnehagen hadde fått kjennskap til situasjonen, men ikke gjorde nok for å stanse trakasseringen. Barnehagen hadde heller ikke arbeidet systematisk og målrettet for å forebygge slike forhold, og manglet planer og rutiner for forebygging av rasisme blant ansatte (Diskrimineringsnemnda, 2022). Denne saken illustrerer viktigheten av god forebygging, men også av å anerkjenne at rasisme er en utfordring.

Arbeidsgivers plikt til å forebygge

Arbeidsgiver plikter å forebygge rasisme gjennom risikovurdering sammen med ansatte og tillitsvalgte, og sette inn tiltak der det er risiko. Det skal finnes klare rutiner for hva man gjør hvis noe skjer, og alle har plikt til å si fra. Hvis leder opptrer rasistisk eller tillater rasisme, må planer og rutiner også forklare hva man kan gjøre og hvem man kan kontakte. Arbeidsgiver skal ivareta den som har opplevd rasisme på arbeidsplassen.

Denne veilederen har hovedsakelig fokusert på rasisme blant barn i barnehagen. På rasismeveileder.no finnes det veiledning til hvordan jobbe mot rasisme på arbeidsplassen. Der kan du lese mer om på hvilke områder rasisme kan forekomme, rettigheter og muligheter til å løse saken og hvilke aktører som kan hjelpe.

Reaksjoner fra voksne når en tar opp rasisme

Det kan være krevende å ta opp rasisme, og en kan oppleve motstand når en tar det opp. Kanskje føler noen av oss en motstand i oss allerede når vi leser denne veilederen. For å gjøre dette arbeidet lettere viser vi her noen vanlige reaksjoner man kan møte på når man tar opp rasisme, og hvordan man kan imøtekomme dem.

«Jeg mente det ikke rasistisk»

Dette er en måte å vinkle samtalen bort fra hva som faktisk har skjedd, til hva man mente og intensjonen bak. Det er også en måte å flytte fokus fra den som har blitt krenket, til den som mener seg urettferdig beskyldt for krenking. Dette er en måte å forsvare seg på, og selv om man ikke mente det kan det fortsatt være en rasistisk handling eller ytring. Det er hva som blir sagt og gjort som avgjør om det er rasisme, uansett om man mener det rasistisk eller ikke. Det å si og gjøre rasistiske ting og å være rasist er to forskjellige ting. En av grunnene til at folk reagerer på den måten er fordi de ikke vil bli sett på eller se seg selv som rasister. Det å ta ansvar for det man (bevisst eller ubevisst) har gjort er det som er viktigst. Her er det lurt å si at det er fint at vedkommende ikke mener og ønsker å være rasist, og derfor er det enda viktigere å snakke om det konkrete som ble sagt og hvorfor det er problematisk.

«Vi har bare forskjellige meninger»

Når du tar opp rasisme, kan responsen være at det handler om ulike meninger og ytringsfrihet. Det er likevel et problem hvis ulike meninger bidrar til at noen blir snakket nedlatende om, blir sett ned på og behandlet dårligere enn andre. Det er forskjell på å ha meninger om noe,
​og å dehumanisere andre mennesker.

«Men hva med …?»

Noen kan prøve å flytte fokus fra samtalen om rasisme ved å peke på et annet problem som ofte ikke er relevant for sammenhengen, og spør «Hva med …?». På engelsk kalles dette whataboutism. Da ledes oppmerksomheten mot noe annet som fremstår verre. En kan svare da «Det finnes alltid verre ting, men det gjør ikke denne erfaringen/hendelsen mindre viktig.»

Når erfaringer sammenlignes slik, så kan det oppleves som en bagatellisering av erfaringen eller hendelsen en tar opp. Det som har skjedd forandrer seg ikke av at det finnes mer utfordrende ting.

«Ikke vær så følsom»

En annen måte å bagatellisere rasisme på er å si at andre overreagerer, overtenker eller er overfølsomme. Dette kan også innebære å antyde at personen ikke er i stand til å tolke situasjonen riktig, gjennom utsagn som «du tolker det feil» eller «kanskje det bare er en misforståelse». Slike utsagn faller inn under gaslighting, fordi de får personen til å tvile både på egen opplevelse og egen vurderingsevne.

Hvis noen i tillegg har reagert med gråt, sinne eller blitt satt ut, kan denne typen respons gjøre situasjonen enda mer utrygg. Å reagere emosjonelt på å bli behandlet mindreverdig er helt normalt. Det gjør ikke det som ble sagt eller gjort mindre alvorlig – og fokuset bør fortsatt være på handlingen eller ytringen.

«Ikke dra opp rasismekortet»

Dette er en anklage om å kalle noe for rasisme som et triks for å vinne en sak. En kan spørre tilbake «hva i dette mener du ikke er rasistisk?». Eller at dette ikke er noe spill, men en beskrivelse av en hendelse eller erfaring.

Å bli anklaget for å trekke rasismekortet viser at man står langt fra hverandre i forståelsen av hva rasisme er. Både her og i mange situasjoner vi kan komme i, vil ikke rasismen være åpenbar for alle. Dersom en selv ikke har erfart rasisme på kroppen, kan det være vanskelig å forstå hvor ubehagelig og vondt det er å hele tiden indirekte eller direkte få beskjed om at "du hører ikke helt til her, du er annerledes". Da kan en lett tenke at «såpass må en tåle, eller – det var ikke vondt ment». Men når dette er stadig gjentakende kan det bli en stor belastning.

Definisjoner og begreper

Fordommer er negative holdninger eller synspunkter basert på forhåndsoppfatninger om en person, ofte knyttet til deres gruppetilhørighet, identitet, bakgrunn eller egenskaper.

Diskriminering er forbudt forskjellsbehandling, der en person blir behandlet dårligere enn andre på grunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn. Dette er ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven eller arbeidsmiljøloven.

En hatefull ytring er når noen sier noe eller på en annen måte kommuniserer noe som nedverdiger en person på grunnlag av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne. Hatefulle ytringer er straffbart.

Mikroaggresjoner betyr små handlinger, bemerkninger eller hendelser som kan være støtende eller nedverdigende for en person på grunn av deres tilhørighet til en spesifikk gruppe, for eksempel deres rase, kjønn, seksuelle orientering eller etnisitet

Flere begreper

Minoritetsstress er et ord som brukes om stresset som kan oppstå når du utsettes for psykisk eller fysisk press på grunn av at du tilhører en minoritetsgruppe. Det kan skyldes diskriminering, rasisme, homofobi og transfobi. Minoritetsstress kan føre til en rekke helseproblemer, som depresjon, angst og søvnproblemer.

Strukturell rasisme er når rasistiske holdninger eller praksiser er innvevd i samfunnets strukturer og institusjoner. Det betyr at lovgiving, politikk og praksiser bidrar til å opprettholde ulike former for diskriminering eller urettferdighet basert på rase, etnisitet eller religion.

Å stigmatisere betyr å gi noen et dårlig omdømme. Det å stigmatisere en person betyr at du stempler dem som mindre verdt.

Stereotypier er forenklede forestillinger eller generaliseringer om ulike grupper mennesker. De fungerer som snarveier for å forstå eller beskrive en gruppe, basert på visse egenskaper eller trekk vi tror er typiske for dem, selv om dette ikke er sant eller representativt for alle individene i gruppen.