2. Fordommer: Du ser skitten ut!

Barn er opptatt av å forstå verden, og kategorisering er en naturlig del av det. I tillegg til å stille spørsmål ved ting de ser, kan barn uttrykke seg negativt om andre. Når barnet går fra å spørre hvorfor noen er brun, til at de uttrykker at noen er skitne, så krever det av oss voksne at vi jobber med å endre den kategoriseringen som har skjedd hos barnet basert på rasistiske forestillinger.

Når vi hører fordommer og rasistiske kommentarer, vil mange av oss være opptatt av å forstå hvor det kommer fra. Slike uttrykk kan være tilfeldige, noe de har hørt fra personer som står de nært, eller fra TV og bøker. Vi må tørre å snakke med barna om det de sier, og prøve å forstå hva denne kategoriseringen og virkelighetsforståelsen har kommet av. Det er når vi forstår det at vi kan gjøre best mulig endring.

Ikke ha berøringsangst for fordommer og rasisme:
Lytt og snakk med barna

Er det sånn at man blir svart når man er slem? Hvordan reagere når et barn sier det? Når vi får den type spørsmål så aktiveres våre egne erfaringer og et ubehag, hvor vi til og med kan bli moraliserende og si «sånn snakker vi ikke» for å avslutte samtalen. Her er det viktig å spørre «Hva mener du med det?». Da kan barn fortelle hvordan noen blir helt svart og gjør slemme ting. Hvis den voksne da spør barnet om det tenker på noen i barnehagen med mørk hud, så kan vi lage koblinger de i utgangspunktet ikke har.

Dette er et eksempel fra virkeligheten, og heldigvis fortsatte bare den voksne å spørre barnet om å forklare mer. I dette tilfellet viste det seg at barnet har sett en episode i Brannmann Sam hvor en av karakterene på natta blir mørk og oppfører seg rart, noe barnet har opplevd som skummelt. Når vi fjerner vårt ubehag mot å ta tak i fordomsfulle og rasistiske kommentarer så klarer vi å møte barna i deres verden, og hjelpe dem med å sette ord på det som har skjedd. Dersom barnet faktisk snakket rasistisk, så vil fortsatt metoden være å spørre videre om hvordan barnet tenker og hvor det kanskje har hørt slike utsagn. Så kan man gjøre korrigeringer sammen med barnet når man har hele bildet.

Du er en rollemodell og tillitsperson:
​Adressér det som blir sagt, ikke vær unnvikende

«Hvem er du din bruning?» sier et barn om en forelder som kommer inn i barnehagen. Situasjonen er ubehagelig for oss voksne, men vi kan ikke late som at det ikke har skjedd. Vi kan svare: «Dette er faren til Martin. Og vi kommenterer ikke hvordan folk ser ut (hudfarge, hårfarge, kropp eller klær). Vi bruker navn på hverandre, og hvis vi ikke kan navnet, så kan vi spørre hva de heter eller hvem de er her for å hente.»

I situasjonen må vi huske å anerkjenne forelderen som mottok kommentaren, og fortelle at vi jobber aktivt med å lære barna om mangfold og motarbeide rasisme.

Ikke bagatelliser det som blir sagt

Æsj, maten din lukter ekkelt. Du snakker så rart.

Vi må møte barna i det de sier, uten å dømme eller moralisere. Når vi svarer er det viktig å vise at det er mulig å snakke om forskjeller uten å være nedlatende. Samtidig er det viktig at vi ikke bagatelliserer og tenker at det ikke er farlig fordi de er bare barn. Det sitter alltid noen andre som er mottaker av dette, og som trenger at vi som voksne kan anerkjenne deres menneskeverd og rette opp i det som har skjedd. Vi kan for eksempel svare med:

«Vi liker og er vant til forskjellige ting å spise. Jeg synes faktisk at det lukter veldig godt. Jeg liker for eksempel kaviar å spise, men min søster synes det lukter for sterkt. Vi kan si at noe er annerledes, men ikke ekkelt, når vi snakker om andre sin mat.»

«Folk snakker på forskjellige måter, og har forskjellig dialekt. Jeg kan snakke flere forskjellige språk, og jeg lærte norsk litt senere som gjør at jeg snakker litt annerledes. Kan du noen ord på et annet språk?»

Følg opp med barnet som fikk kommentaren

Disse svarene er laget med utgangspunkt i samtale mellom barn og en voksen i barnehagen. Vi vet samtidig at slike kommentarer kan rettes mot andre barn. Du kjenner barnegruppen din best, og kan avgjøre om du skal løse det med individuelle samtaler og eventuelt behov for oppfølging. Uansett er det viktig å følge opp med barnet som fikk kommentaren. Lytt til hva barnet sier, ha forståelse for ulike måter å reagere på, anerkjenn situasjonen og hjelp barnet til å sette ord på det.