Inkluderende språk

Språk er en berikelse og ressurs! Gjennom det pedagogiske arbeidet kan vi framheve språklig mangfold. Kanskje kan vi spille Lille Petter edderkopp på polsk eller kvensk? Eller snakke om de 20 ordene som beskriver ulike typer snø på nordsamisk? Eller hvor mange språk klarer vi å si hei på? Språk kan også være en inngang for å lære om nasjonale minoriteter og urfolk i Norge.

Et «vi»-språk, ikke «oss og dem»

Et godt utgangspunkt er å tenke at aktiviteter og markeringer skal være relevante for alle, uansett bakgrunn. Det vil si at markeringene blir utformet på en slik måte at alle kan lære noe.. Man kan for eksempel lære om ulike religiøse høytider, og ikke bare de kristne. Istedenfor feiring kan man velge en tilnærming hvor barna lærer om ulike religiøse høytider.

Når du skal synliggjøre andre kulturer, nasjonaliteter, tradisjoner eller religioner er det viktig å ikke eksotifisere og stereotypisere – det vil si å fremstille noe som veldig eksotisk og annerledes, og på en bestemt måte som mange kjenner fra før. For eksempel, ikke framstill samer som en hel folkegruppe driver med reindrift. Det er en mangfoldig gruppe hvor de fleste ikke jobber med reindrift.

Språklig rasisme

Hvordan snakker skurker i barnefilmer? Veldig mange barneprogrammer jobber veldig godt med mangfold og representasjon, det er et område hvor det har skjedd mye positiv endring. Likevel kan vi fortsatt finne populære barnefilmer der skurker snakker gebrokkent norsk, eller med russisk eller arabisk aksent og utseende. Hvis noen måter å være på og snakke på framstilles negativt kan det bidra til å skape negative assosiasjoner. Det er derfor viktig å være bevisst språket i det pedagogiske materialet vi bruker, som filmer, musikk og bøker.

Det høres kanskje unødvendig ut å ta med, men vi minner om at rasistiske ord og uttrykk ikke må brukes i barnehagen. Skulle disse dukke opp, så minn hverandre på betydningen av ordene.

Undervurdering av flerspråklige ansatte

De av oss med minoritetsbakgrunn som jobber i barnehagen, kan også oppleve fordommer og at folk antar at vi ikke kan norsk før vi sier noe i det hele tatt. Dette er en illustrasjon av hvordan folk kan undervurdere oss på bakgrunn av hvordan vi ser ut. Undervurdering av kompetanse kan også forekomme hvis vi snakker med aksent/etnolekt. Dette kan for eksempel komme til uttrykk ved at vi blir avbrutt, korrigert og fratatt oppgaver som det å snakke i forsamling. Å oppleve det mange ganger vil gå utover selvfølelsen. Dette kan skape et hierarki og svekke autoriteten til flerspråklige ansatte i barnehagen.

Kostymer og karikaturer

Det å kle seg ut er en morsom lek for barn, som inviterer til rollespill og utforskning. Kostymer kan også gi øvelse i å se for seg livet fra et annet ståsted. Samtidig er kostymer noe som overdriver, forenkler og kan spille på stereotypier.

Det vi som voksne kan ha vært vant til fra da vi var barn er ikke det samme i dag. I utviklingen mot et mer likestilt og rettferdig samfunn endrer normer og regler seg også, og vi ser ting i et nytt lys. Et eksempel på dette er hvordan ord i Astrid Lindgrens bøker som i dag forstås som problematiske har blitt endret. Også når det gjelder kostymer i barnehager vurderes regler og normer for hva som er greit. I noen barnehager er det for eksempel lov å kle seg ut som Kaptein Sabeltann, men ikke lov å ta med seg sverd. Grunnen til det er at man ikke vil normalisere våpen og vold. Et annet eksempel er å lage kostymer selv for å unngå kommersielt press.

Det er ny bevissthet om hvordan kjønn, minoriteter og andre kulturer framstilles. Det er en utvikling der vi har begynt å se ting fra flere ståsteder for å skape et mer rettferdig og inkluderende fellesskap.

«Indianerkostyme»

«Indianerkostyme» er noe vi som er voksne kanskje husker fra vår egen barndom, og som kanskje noen voksne fortsatt bruker på karneval. Det er et kostyme som bygger på majoritetssamfunnets stereotypier om amerikanske urfolk. Amerikanske urfolk har lidd mye gjennom historien på grunn av kolonialismen, og har blitt framstilt som eksotiske og mindre siviliserte av kolonialister. Kostymene er en karikatur som bygger videre på denne forståelsen. Samtidig som det kan føles uskyldig, så er det en måte å vise fram en karikatur av folk som eksotiske, ville og usiviliserte.
Indianerkostymene er en illustrasjon på den historien. Det er viktig at vi tenker gjennom hvilket menneskesyn vi formidler. Det kan også hende at noen har bakgrunn som urfolk fra Amerika, og kan oppleve det som krevende.

«Så sies det at «ja, men vi har jo alltid lekt cowboy og indianer?» Da kan det være greit med en oppklaring. Cowboy er et yrke, som er helt uproblematisk å leke, mens det andre er en identitet.»

Birgit Å. Andersen, 2024.

Samiske kofter

Rammeplanen sier at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til respekt for samisk mangfold. Dette arbeidet forutsetter en respektfull tilnærming for tradisjon, kultur og klesplagg.

De samiske koftene har stor betydning for samisk kultur og identitet, og bør ikke brukes som kostyme eller gjenskapes i form av «samiske klær og hatter». Det betyr at man kan lære om ulike plagg, men ikke bruke dem, og ikke prøve å lage samiske «hatter» og klær. På samme måte som vi ikke lager bunader eller «norske hatter» til 17. mai i barnehagen, skal vi heller ikke gjøre dette med samiske kofter eller andre tradisjonelle plagg fra minoritetsgrupper.