Intervju
Et intervju gir deg som jobbsøker muligheten til å presentere deg for arbeidsgiveren, og til å forsøke å overbevise de om at du er den beste søkeren for jobben. Er det en jobb i det private er det én eller to personer som intervjuer deg. I større bedrifter og det offentlige er det ofte flere personer med på intervjuet.
Når du sitter i et intervju er det stor forskjell på makt. De som intervjuer bestemmer hva det blir spurt om, og hvor mye du får snakke. Du vet at det er de som bestemmer hvem som får jobben. Om noe oppleves ubehagelig eller vanskelig, så er det ikke lett å ta det opp der. Man vil ikke fremstå som «vanskelig».
For å forsøke å beskytte deg som søker jobb, er det noen lovregler om hva det ikke er lov til å spørre deg om. Hvis noen likevel spør deg om for eksempel din religion, så kan du føle at du må svare. Man kan også møte fordommer fra den som intervjuer. For eksempel at «du snakker bedre norsk enn jeg trodde», eller at «sånne som deg er så flittige». Slike kommentarer kan gjøre at du mister fokus i intervjuet. Se under for tips om hva du kan gjøre i slike situasjoner.
Når du sitter i et intervju er det stor forskjell på makt. De som intervjuer bestemmer hva det blir spurt om, og hvor mye du får snakke. Du vet at det er de som bestemmer hvem som får jobben. Om noe oppleves ubehagelig eller vanskelig, så er det ikke lett å ta det opp der. Man vil ikke fremstå som «vanskelig».
For å forsøke å beskytte deg som søker jobb, er det noen lovregler om hva det ikke er lov til å spørre deg om. Hvis noen likevel spør deg om for eksempel din religion, så kan du føle at du må svare. Man kan også møte fordommer fra den som intervjuer. For eksempel at «du snakker bedre norsk enn jeg trodde», eller at «sånne som deg er så flittige». Slike kommentarer kan gjøre at du mister fokus i intervjuet. Se under for tips om hva du kan gjøre i slike situasjoner.
Dine rettigheter
Bli innkalt på intervju
Når arbeidsgiver velger ut søkere til intervjurunden, bør de legge vekt på relevante kvalifikasjoner, erfaring og personlige egenskaper. Det kan være krav som er nødvendige for jobben, som for eksempel en sertifisering. Da vil det være saklig å legge vekk søknader fra alle de som mangler sertifiseringen.
Det skal normalt ikke legges vekt på forhold knyttet til etnisitet eller religion. Legger man for eksempel bort alle søknader fra de med utenlandskklingende navn så er det rasisme. Fordommer, stereotypier eller negative holdninger skal ikke ha betydning for hvem som blir valgt ut.
Det skal normalt ikke legges vekt på forhold knyttet til etnisitet eller religion. Legger man for eksempel bort alle søknader fra de med utenlandskklingende navn så er det rasisme. Fordommer, stereotypier eller negative holdninger skal ikke ha betydning for hvem som blir valgt ut.
Dine rettigheter under intervjuet
Det er aldri lov å spørre om du er gravid, skal adoptere, har planer om å få barn, din seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Les mer her og her.
Det er lov å spørre om din samlivsform, religion, livssyn, politiske syn eller om du er medlem i en fagforening dersom
Det er kun lov å spørre om din etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse eller samlivsform dersom det har avgjørende betydning for å kunne gjøre jobben.
Det vil si at det er veldig sjelden det er lov til å stille spørsmål som handler om din etnisitet eller din religion. Som eksempel: Et trossamfunn søker en religiøs leder (for eksempel prest eller imam). Trossamfunnet skal «fremme et bestemt religiøst livssyn», og i jobben som religiøs leder er det «avgjørende» at du «gjennomfører eller fremmer målet» til trossamfunnet. Da kan det stilles spørsmål som dreier seg om din religion. Dersom det samme trossamfunnet søker en sekretær, så skal trossamfunnet fortsatt «fremme et bestemt religiøst syn». Men som sekretær skal du ikke «gjennomføre eller fremme målet». Da kan de ikke stille spørsmål om din religion eller samlivsform.
Det kan likevel på et intervju spørres om du er komfortabel med å jobbe for en arbeidsgiver med deres verdigrunnlag. Det er ikke tillatt å spørre om du vil godta å ta av hodeplagg eller lignende som kan ha sammenheng med religion. Du kan si at «dette er det ikke lov til å spørre om, så det ønsker jeg ikke å svare på». Det er en risiko for at den som stiller spørsmålet lar svaret ditt bli negativt for deg. Skulle du få et slikt inntrykk, kan du etterpå be om informasjon om den som fikk jobben. Du kan også spørre om svaret ditt har påvirket at du ikke har fått jobben.
Selv om du for eksempel har på deg hijab eller samisk kofte, eller snakker norsk med britisk aksent, så har ikke arbeidsgiver lov til å spørre om din etnisitet eller religion. Les lovene her og her. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å søke opp slik informasjon om deg.
Som ellers i samfunnet er det heller ikke på et intervju lov til å komme med rasistiske kommentarer. Vi har alltid krav på å ikke utsettes for rasisme.
Det skjer at man under intervjuet får vurdert sitt språknivå. Dersom det gjøres, så må det være en rutine og praksis som ikke behandler deg dårligere enn andre ville blitt. Det er for eksempel ikke lov til å ringe alle med et utenlandsk navn for å sjekke om de snakker norsk. Vurderingen av språk må være saklig i forhold til hva som er nødvendig for å gjøre jobben. Vurderingen må gjøres på en forsvarlig måte.
Det er lov å spørre om din samlivsform, religion, livssyn, politiske syn eller om du er medlem i en fagforening dersom
- bedriften har som formål å fremme bestemte livssyn, religiøse syn eller politiske syn, og
- du i din stilling vil bidra til å gjennomføre eller fremme formålet.
Det er kun lov å spørre om din etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse eller samlivsform dersom det har avgjørende betydning for å kunne gjøre jobben.
Det vil si at det er veldig sjelden det er lov til å stille spørsmål som handler om din etnisitet eller din religion. Som eksempel: Et trossamfunn søker en religiøs leder (for eksempel prest eller imam). Trossamfunnet skal «fremme et bestemt religiøst livssyn», og i jobben som religiøs leder er det «avgjørende» at du «gjennomfører eller fremmer målet» til trossamfunnet. Da kan det stilles spørsmål som dreier seg om din religion. Dersom det samme trossamfunnet søker en sekretær, så skal trossamfunnet fortsatt «fremme et bestemt religiøst syn». Men som sekretær skal du ikke «gjennomføre eller fremme målet». Da kan de ikke stille spørsmål om din religion eller samlivsform.
Det kan likevel på et intervju spørres om du er komfortabel med å jobbe for en arbeidsgiver med deres verdigrunnlag. Det er ikke tillatt å spørre om du vil godta å ta av hodeplagg eller lignende som kan ha sammenheng med religion. Du kan si at «dette er det ikke lov til å spørre om, så det ønsker jeg ikke å svare på». Det er en risiko for at den som stiller spørsmålet lar svaret ditt bli negativt for deg. Skulle du få et slikt inntrykk, kan du etterpå be om informasjon om den som fikk jobben. Du kan også spørre om svaret ditt har påvirket at du ikke har fått jobben.
Selv om du for eksempel har på deg hijab eller samisk kofte, eller snakker norsk med britisk aksent, så har ikke arbeidsgiver lov til å spørre om din etnisitet eller religion. Les lovene her og her. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å søke opp slik informasjon om deg.
Som ellers i samfunnet er det heller ikke på et intervju lov til å komme med rasistiske kommentarer. Vi har alltid krav på å ikke utsettes for rasisme.
Det skjer at man under intervjuet får vurdert sitt språknivå. Dersom det gjøres, så må det være en rutine og praksis som ikke behandler deg dårligere enn andre ville blitt. Det er for eksempel ikke lov til å ringe alle med et utenlandsk navn for å sjekke om de snakker norsk. Vurderingen av språk må være saklig i forhold til hva som er nødvendig for å gjøre jobben. Vurderingen må gjøres på en forsvarlig måte.
Dette kan du gjøre
Praktisk informasjon om intervjuet
Be om forklaring
Dokumenter
Gjør undersøkelser før intervjuet
Søkerliste
Informasjon om den som ble ansatt
Få hjelp fra LDO
Klage inn til Diskrimineringsnemnda
Praktisk informasjon om intervjuet
Når du får innkalling til jobbintervju kan du spørre hvem som skal være med på intervjuet, og hvordan de skal gjennomføre det. Noen har en praktisk prøve du må gjøre, og da er det fint å være forberedt. Dersom det er tillitsvalgte med i prosessen, er det mulig å ringe dem før intervjuet. De tillitsvalgte er med for å passe på dine rettigheter under intervjuet, men det er ikke alle tillitsvalgte som har kunnskap om rasisme.
Be om forklaring
Hvis du er usikker på om en kommentar eller et spørsmål har rasistiske undertoner, kan du be om forklaring fra intervjueren. For eksempel, hvis du blir spurt om din kultur eller religion har vi noen forslag til hva du kan svare:
- “Jeg forstår at dere ønsker å bli bedre kjent med meg, men dette spørsmålet kan være ganske personlig. Er det relevant for jobben å svare på?”
- Jeg er usikker på om du har lov til å stille meg det spørsmålet. Jeg vil gjerne svare på spørsmålet hvis det er relevant for jobben jeg søker på. Kan du forklare hvordan det er relevant?
- Kan du forklare litt mer rundt spørsmålet? Jeg forstår at spørsmålet kan være viktig, jeg ønsker bare å forsikre meg om at vi fokuserer på mine kvalifikasjoner for jobben.
Dokumenter
Hvis du opplever rasisme er det viktig å skrive ned hva som skjedde, så snart som mulig etter intervjuet. Skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Gjør det selv om du ikke vil gå videre med saken. Ofte hjelper det oss å skrive ned negative ting som har skjedd, for å kunne gå videre. Og skulle du senere ombestemme deg, så har du det du behøver for å gå videre med saken. Var det en tillitsvalgt med, kan du kontakte hen for å spørre om de kan komme med en uttalelse eller være et vitne.
Gjør undersøkelser før intervjuet
Sjekk hvilke retningslinjer og mål arbeidsgiver har om inkludering og mangfold. Det kan finnes på deres nettside, i årsrapporter eller lignende. Du kan se på hvem som er ansatt, hvem som er ledere og hvem som er styremedlemmer, for å se om bedriften reflekterer mangfoldet i samfunnet. Det kan gi en indikasjon på om de har arbeidet for mangfold. Du kan også lese anmeldelser på sosiale medier og Google, se etter nyhetsartikler eller pressemeldinger, og sånn få et inntrykk av hvilken holdning de har til mangfold.
Søkerliste
Hvis det er en offentlig arbeidsgiver, kan du kreve det som heter «utvidet søkerliste». Stort sett kan man krysse av for at man ønsker det allerede når man sender søknaden. Det gjør at du kan sammenligne deg med de andre søkerne. Det er nyttig for å se om du burde vært kalt inn til intervju.
Informasjon om den som ble ansatt
Om du etter intervjuet ikke blir ansatt, og tenker at du kan ha blitt utsatt for rasisme kan du kreve informasjon om den som ble ansatt.
Få hjelp fra LDO
Klage inn til Diskrimineringsnemnda
Hvis du mener du har blitt utsatt for rasisme, kan du klage arbeidsgiveren inn til Diskrimineringsnemnda. Ta bilder eller skjermdumper av meldinger, e-poster og lignende. Var det en tillitsvalgt med, kan du kontakte hen for å spørre om hen kan komme med en uttalelse eller være et vitne. Kontaktinformasjon til nemnda finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her.
Eksempler fra virkeligheten
Russisk statsborger
En kvinne var innkalt til intervju. Én time før intervjuet skulle starte fikk hun en e-post om at intervjuet ble avlyst fordi hun var russisk. Det var diskriminering på grunn av etnisitet. Bedriften beklagde det som hadde skjedd, og lovet at de skulle hindre at noe liknende skulle skje igjen. Nemnda bestemte at de måtte betale kvinnen 30.000 kroner i oppreisning. Les mer her.
En kvinne var innkalt til intervju. Én time før intervjuet skulle starte fikk hun en e-post om at intervjuet ble avlyst fordi hun var russisk. Det var diskriminering på grunn av etnisitet. Bedriften beklagde det som hadde skjedd, og lovet at de skulle hindre at noe liknende skulle skje igjen. Nemnda bestemte at de måtte betale kvinnen 30.000 kroner i oppreisning. Les mer her.
Språk og hijab
En kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv (til bruk på ID-kort) hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju, og etter det ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at det var diskriminering på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her.
En kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv (til bruk på ID-kort) hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju, og etter det ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at det var diskriminering på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her.
Telefonintervju og språktest
En mann som søkte jobb som trikkefører ble oppringt fra bedriften, uten varsel eller avtale. Han satt på kafé og hørte dårlig hva som ble sagt, men turte ikke si at det ikke passet fordi han var redd for at da ville han ikke få jobb. Han fikk senere en e-post om at han ikke gikk videre i vurderingen, fordi hans språknivå ikke var godt nok. Det viste seg at bedriften ringte alle med utenlandske navn for å sjekke språkkunnskaper. Rutinene og språktesten var for dårlig. Nemnda mente mannen var blitt diskriminert på grunn av etnisitet. Les mer her.
En mann som søkte jobb som trikkefører ble oppringt fra bedriften, uten varsel eller avtale. Han satt på kafé og hørte dårlig hva som ble sagt, men turte ikke si at det ikke passet fordi han var redd for at da ville han ikke få jobb. Han fikk senere en e-post om at han ikke gikk videre i vurderingen, fordi hans språknivå ikke var godt nok. Det viste seg at bedriften ringte alle med utenlandske navn for å sjekke språkkunnskaper. Rutinene og språktesten var for dårlig. Nemnda mente mannen var blitt diskriminert på grunn av etnisitet. Les mer her.
Navn og intervju
Det er gjort forskning som viser at en søker med utenlandskklingende navn har 25 % mindre sjanse for å komme til intervju enn en søker med tradisjonelt norsk navn. Les mer her.
Det er gjort forskning som viser at en søker med utenlandskklingende navn har 25 % mindre sjanse for å komme til intervju enn en søker med tradisjonelt norsk navn. Les mer her.