En politietterforskning kan føre til at politiet mener at noe straffbart er skjedd. Da vil den eller de skyldige kunne få en bot, eller saken kan sendes til retten. Dersom saken sendes til retten er det dommer og meddommere som bestemmer om den som er anklaget er skyldig eller ikke.
Noen ganger blir en sak henlagt, det vil si at politiet velger å ikke gå videre med saken. Det er mange grunner til henleggelse, men de mest vanlige er:
- Politiet mener at det som har skjedd ikke er straffbart.
- Politiet finner ikke gjerningspersonen. Dette vil kunne skje dersom gjerningspersonen er helt ukjent for den som har anmeldt, eller at det ikke var noen vitner eller video der det skjedde, eller at man ikke finner noen såkalte tekniske spor.
- Det kan også være at politiet ikke har nok bevis i saken. Det kan for eksempel være en sak der Nora mener at Anna har kommet med stygge trusler. Anna sier at Nora lyver, og at det er Nora som er problemet. Nora og Anna har veldig ulike fortellinger om hva som skjedde, men begge sier at det er de som har rett. Politiet har ikke lov til å sende en sak til retten, uten at politiet selv mener det finnes gode bevis og at det er stor sannsynlighet for at retten vil kunne dømme gjerningspersonen. Der det er ord mot ord og ikke bevis for hvem som har rett, vil saken ofte derfor måtte henlegges på det som heter bevisets stilling.
Du kan likevel klage på en slik henleggelse. Det kan være du mener at politiet ikke har gjort noe/nok for å finne gjerningspersonen eller finne bevis, og at de burde avhørt vitner og/eller sikret video. Det kan også være at du er uenig i at det som har skjedd, ikke er straffbart.
Det som da kan skje er at politiet tar opp igjen saken, det vil si at de etterforsker den enda mer grundig. Man bør derfor klage på en henleggelse dersom man er uenig i at saken er henlagt, eller ikke får en god begrunnelse på hvorfor politiet valgte å henlegge.
HUSK: Riksadvokaten har sagt at alle hatkrimsaker SKAL prioriteres, og derfor skal politiet etterforske slike saker grundig, og kunne begrunne en henleggelse godt.
HUSK: Riksadvokaten har sagt at alle hatkrimsaker SKAL prioriteres, og derfor skal politiet etterforske slike saker grundig, og kunne begrunne en henleggelse godt.
Det kan også hende at du vil få en god forklaring på hvorfor politiet mente at de måtte henlegge.
Reglene om klage over påtalevedtak følger av straffeprosessloven § 59a, den kan du vise til dersom du skriver en klage på henleggelse.
NB: Klagefristen er på tre uker, fristen regnes fra da man ble kjent med henleggelsen.
