Hva har skjedd?
Du har mottatt en rasistisk melding via sosiale medier, eller du har sett en rasistisk ytring på nett.
Hva kan gjøres med en gang?
- Husk at det er vanlig å reagere. Dersom du kjenner at dette gjorde vondt å se, eller du blir sint eller fortvila, så kan det være lurt å snakke med noen. Fortell det gjerne til venner eller familie. Det er viktig å ikke bære på slike opplevelser alene.
- Du bør vurdere nøye om du skal svare på meldingen eller ikke. Du skal ikke kjenne at du MÅ svare. Det kan ofte være lurt å la være. Men dersom du ønsker å svare, enten for å spørre hva den som sendte meldingen mener, eller forklare noe, så vent gjerne litt. Det kan være lurt å la det gå litt tid før man eventuelt svarer, og det kan også være lurt å snakke med noen andre du stoler på om hva du bør gjøre.
- Sikre gjerne bevis i saken. Du trenger ikke å anmelde saken hvis du ikke vil det, men da har du i alle fall sikret bevis sånn at du har muligheten til å anmelde senere. Se her for gode råd om hvordan man kan sikre bevis i saker som går på rasisme på nett.
- Mange bagatelliserer rasisme. Det er viktig at du ikke kjenner skam over at du reagerer. Rasisme er ikke greit, og aldri din skyld. Les mer om minoritetsstress her.
Hvilke rettigheter har du?
- Ulovlige ytringer kan deles i to: Straffbare hatefulle ytringer, og Trakassering. Straffbare hatefulle ytringer er brudd på straffeloven, og de anmelder man til politiet. Diskrimineringsnemnda behandler saker om Trakassering, som er brudd på diskrimineringsloven.
- Politiet kan gi bøter for straffbare hatefulle ytringer, eller de kan ta saken til retten, som kan bestemme om man skal få bøter eller fengselsstraff. Les mer om hatefulle ytringer her.
- Brudd på diskrimineringsloven er litt annerledes, da kan man ikke komme i fengsel. Men: Diskrimineringsnemnda kan gjøre en ting som politiet ikke kan: De kan bestemme at folk må slutte å trakassere. Dersom de ikke slutter kan diskrimineringsnemnda beslutte at de må betale penger. Les mer om trakassering her og her.
- En hatefull rasistisk ytring er at noen sier eller skriver noe som er rasistisk. Ofte er slike ytringer innenfor det som er lovlig å si i Norge. Det er kun noen få rasistiske ytringer som er brudd på loven. Men det at en ytring ikke er straffbar eller ulovlig, betyr ikke at det er greit. Det kan være svært vondt å høre på lovlig rasisme.
Hvor kan du få hjelp?
- Rasistiske ytringer kan være tunge å bære alene. Dersom du lurer på om du har vært utsatt for et lovbrudd kan du kontakte disse organisasjonene og snakke med dem.
- Du kan kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for å få veiledning. De kan undersøke om det du har opplevd er ulovlig, og om det da kan være trakassering slik det er beskrevet i Diskrimineringsloven, eller straffbare hatefulle ytringer som er brudd på straffeloven. Her er info til LDO sin veiledningstjeneste.
- Du kan kontakte politiet, enten på 02800, eller på nettpatruljen. Det finnes nettpatrulje i hvert politidistrikt, og de kan nås på chat. De vil som hovedregel ikke ta imot anmeldelse, men kan gi deg råd om hva du skal gjøre, En liste over alle nettpatruljene finnes her.
- Du kan også kontakte Støttesentrene for kriminalitetsutsatte. De finnes i 16 byer i Norge og gir hjelp i hele landet. Du finner informasjon her. De hjelper med informasjon og veiledning. De kan gi råd dersom du vil anmelde, og støtter deg hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort. De kan også gi vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak.
- Du kan tipse politiet om hatkriminalitet. Rasistiske trusler vil etterforskes som hatkriminalitet. Du kan tipse politiet her.
- Snakk med noen som kan hjelpe deg når du har det vondt. En liste finner du her.
Hva kan gjøres etter hvert?
- Ofte vil man ikke gå videre med en slik sak, av ulike grunner. Det er helt greit, du må selv vurdere dette. Uansett er det lurt å snakke med noen om det som har skjedd.
- Du kan anmelde. Se mer her om tips ved anmeldelse hatkriminalitet.
- NB: Ved anmeldelse er det svært viktig at du selv sier til politiet at du mener det du var utsatt for/var vitne til var hatkriminalitet. Vis gjerne politiet denne siden.
- Du kan melde trakassering til diskrimineringsnemnda, se mer her.
- Det kan være at avsenderen av meldingen er en kollega eller en medelev. Du kan da kontakte hjelpere på jobb eller skole, som helsesykepleier, en lærer, en leder eller en tillitsvalgt. Ofte er det vanskelig å gjøre dette selv. Det kan være lurt å høre om en venn eller noen du har tillit til vil gjøre dette for deg. De sier da at de melder fra på dine vegne fordi de reagerer på det som har skjedd. Få hjelp til å kjenne deg trygg igjen.
- Dersom du mener det som ble sagt er brudd på loven og velger å anmelde saken, husk at du kan ha med deg en person du har tillit til, når du går til politiet. Det kan være fra en organisasjon som hjelper deg, en venn du har tillit til eller for eksempel en advokat.
- Si gjerne til politiet at du vil ha kontakt med støttesenteret for kriminalitetsutsatte. Støttesenteret vil hjelpe deg gjennom hele prosessen.
Hva bør du ikke gjøre?
Ikke svar med trusler eller hatefulle ord.
