Hva har skjedd?

Du har blitt stoppet av politiet i en kontroll, og du føler at dette skjedde på grunn av din hudfarge, etnisk bakgrunn eller religion. Mistenkeliggjøring basert på utseende eller bakgrunn kan være en form for diskriminering.
​For eksempel, du ble stoppet uten at politiet kunne gi en god nok forklaring på hvorfor nettopp du ble valgt ut.

Dine rettigheter

​Hva gjør du hvis politiet stiller spørsmål?

Det er forbudt å nekte noen varer eller tjenester på bakgrunn av deres hudfarge, religion og nasjonale eller etniske opprinnelse.

Dette betyr at det er straffbart for et utested å nekte deg adgang basert på din opprinnelse eller religion. Dette kalles utestedsdiskriminering, og det faller også inn under hatkriminalitet.

Hvis du velger å anmelde utestedsdiskriminering, så er det viktig at du er tydelig på at du mener du har vært utsatt for hatkriminalitet.

Å bli nektet adgang på grunn av hudfarge, kultur, etnisk opprinnelse og liknende, er også forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Hvilke rettigheter har du?

Du har rett til å få vite tjenestenummer til den politibetjenten som stopper deg. Politi i uniform skal ha tjenestenummeret synlig på uniformen. Politiet skal ha en hjemmel for kontrollen — det vil si at de må kunne begrunne det med en paragraf i loven (legalitetsprinsippet, Grunnlovens §113).

Det er forbudt for politiet å forskjellsbehandle på grunn av hudfarge, etnisitet eller nasjonal opprinnelse. Du har en plikt til å følge politiets pålegg.

Når kan politiet stoppe deg?

For at politiet skal stoppe deg må de ha en grunn og en hjemmel. Politiet kan ha mange ulike grunner: for å etterforske, for å finne noen, for å hjelpe noen, for å ivareta trafikkhensyn eller ro og orden.

Du kan be om en forklaring hvorfor du er stoppet, og politiet skal fortelle deg hvis de har tid og mulighet.

Hva gjør du hvis du er uenig med politiet?

Hold deg rolig der og da, og send klage etter på. Be om en forklaring på hvorfor du har blitt stoppet. Skriv ned eller les inn på mobilen: tidspunkt, sted og hva som har skjedd. Be om å få se tjenestenummeret.

​Hvis du ikke får tjenestenummer, noter alder, kjønn, utseende og dialekt — så blir det lettere å finne ut hvem som stanset deg.

Dette kan du gjøre

Ta vare på din helse

Rasisme kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Slike erfaringer
kan føre til minoritetsstress — en ekstra belastning som oppstår når man opplever diskriminering over tid. Dette kan vise seg som søvnproblemer, angst eller fysiske smerter. Du kan ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å takle mentalt stress.
​Føler du at situasjonen påvirker deg negativt i større grad bør du ha dialog med fastlegen din.

Klage på politi

Dersom du er misfornøyd med politiet kan du skrive en klage til politimesteren i ditt distrikt. De har plikt til å svare deg innen fire uker. Send en mail merket "Klage til politimesteren på politikontroll". I klagen er det viktig å få med: tid, sted, all beskrivelse du har av de involverte politifolkene, hva som ble sagt og gjort, og hvorfor det var diskriminerende. Hvis du ikke er fornøyd med svaret, kan du klage videre til politidirektoratet.

Anmelde politi

Hvis du mener noen i politiet har begått straffbar handling, kan du anmelde politiet til Spesialenhet for politisaker. Du kan skrive anmeldelsen og sende det som brev til spesialenheten, eller levere brevet på din politistasjon. Få med: tid, sted, all beskrivelse du har av de involverte politifolkene, hva som ble sagt og gjort, og hvorfor det var diskriminerende og rasistisk.

Vitner og bevis

Om det er flere til stede når du opplever dette, kan du be de om kontaktinformasjonen deres, og om de kan være vitne hvis du vil anmelde. Hvis det er kameraovervåkning er det viktig å spørre om du kan få opptak raskt etter hendelse — noen videoer slettes etter kort tid. Du har lov å ta opp samtale og situasjon du er en del av for å bruke som bevis, men ikke dele med andre.

Dokumenter

Det er lurt å ha en detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Selv om du ikke planlegger å gå videre med saken nå, kan det være nyttig å ha dokumentasjonen klar. Å skrive ned opplevelser hjelper også med å bearbeide det som har skjedd — og du kan alltid ombestemme deg senere.

Få hjelp fra LDO

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med din sak.

Eksempler fra virkeligheten

Diskriminering

Awon Amidu og Amnesty International Norge saksøkte staten for etnisk diskriminering. I perioden 2015 – 2020 ble han stanset ti ganger i trafikken. Diskrimineringsnemnda konkluderte i april 2021 med at flere av kontrollene innebar etnisk diskriminering. 

​Les mer her og her.