Rasisme fra kunder, gjester eller klienter kan for eksempel være nedsettende kommentarer, eller at en kunde sier at den ikke vil bli behandlet av deg, men av en som er «norsk». Jobber du i utelivsbransjen er det en større risiko for både fysisk og verbal trakassering i møte med fulle mennesker. Å jobbe alene gir større risiko for rasisme.

Når man jobber med kunder er det en del av jobben å gi god service.
Det kan gjøre det vanskelig å si fra til kunden. Men du har krav på et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver skal gjøre det tydelig at rasisme ikke er akseptert, og du skal vite hva du kan gjøre når du opplever dette fra kunder eller
klienter. 

Dine rettigheter

Vi har krav på et godt arbeidsmiljø. Jobben din skal forebygge rasisme. De skal ha en plan for at rasisme ikke skal skje. De skal ta tak i rasisme når den skjer. De skal gjøre tiltak for at rasisme ikke skal skje igjen. De skal ha tiltak for at rasisme påvirker deg minst mulig negativt.

Forebygging: ​Arbeidsgivere skal sikre et godt arbeidsmiljø og forebygge rasisme. Det betyr blant annet at arbeidsgivere skal gjøre en risikovurdering. Rasisme er en helserisiko – både fysisk og psykisk. Arbeidsgiver skal undersøke hvor og når det er fare for rasisme, og hva de ansatte har opplevd. Det skal gjøres sammen med ansatte og tillitsvalgte. Risikovurderingen skal føre til tiltak for å forebygge rasisme.  



Arbeidsgiver må ha en plan eller en rutine for hva du gjør om noe skjer. Alle som jobber på din arbeidsplass skal kjenne til rutinene og vite hva de selv skal gjøre. Det er ikke bare ansvaret til deg som opplever rasisme. 
​Alle ansatte har en lovbestemt plikt til å si fra om rasisme de ser eller hører om til bedriften eller verneombud. Ofte er det beste nettopp om en kollega sier fra eller hjelper deg ut av situasjonen. Det kan være vanskelig for deg som møter rasisme å si fra der og da.
Når rasisme skjer: Det er det er viktig at arbeidsgiver får beskjed når noe skjer. Når de får beskjed skal de undersøke, ta vare på alle involverte og gjøre det de kan for å få ordnet opp. De må ta tak i saken så fort som mulig.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for deg sånn at du kan fortsette å jobbe.
De har en plikt til å forsøke hindre at du blir sykemeldt. Les mer her og her. Har du for eksempel blitt trakassert, dyttet eller slått er det naturlig å bli redd for å gå på jobb. Da må arbeidsgiver legge til rette for at det blir trygt for deg igjen.

Det kan være jobben din må plassere kollegaen du har opplevd rasisme fra 
​i en annen avdeling, eller gi kollegaen din andre arbeidsoppgaver. Da er det viktig at den nye stillingen ikke er en forfremmelse. Er det alvorlig kan de si opp kollegaen din. Det har også en forebyggende effekt, for det viser tydelig at bedriften ikke godtar rasisme.
Hvis du har opplevd hatefull ytring, trusler, hensynsløs adferd, vold  eller annet straffbart kan arbeidsgiver anmelde kollegaen som har gjort det.
Det har forebyggende effekt, for det viser tydelig at jobben din ikke godtar rasisme. Du kan også selv anmelde til politiet. Det er viktig å ha bevis om du vil anmelde. Det kan være video, lydopptak, bilder eller vitner. Har dere videoovervåkning på jobben din må du sikre deg videoene før de eventuelt
blir automatisk slettet. Det at du sier ifra skal ikke gjøre at du får dårligere arbeidstider, dårligere lønn eller lignende. Les mer her. ​

Hindre at rasisme skjer igjen: Det å forhindre at rasisme skjer igjen henger tett sammen med det å forebygge. Når rasisme skjer, er det viktig å se på rutinene arbeidsgiver har. Fungerte rutinene? Må noe endres? Skjer det noe man ikke har tenkt på, som det må lages nye rutiner for? 

Dette kan du gjøre

Ta vare på din helse

Rasisme er skadelig for helsen vår. Du kan ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å takle mentalt stress.  Undersøk om jobben din har en bedriftshelsetjeneste du kan snakke med, eller annen avtale med lege eller psykolog. Eller ta kontakt med din fastlege. Du kan bli 
sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg. Fastlegen kan henvise deg videre til offentlig godkjent psykolog. Der må du bare betale egenandel. Har du fått vondt i kroppen kan du selv kontakte fysioterapeut, uten henvisning fra lege. Velger du  fysioterapeut med driftstilskudd betaler du bare egenandel. 

Dokumenter

Det er lurt å ha en detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Det er lurt å skrive ned hva som skjedde med en gang, mens du husker det. Hvis det er flere situasjoner prøv å beskrive de alle. Særlig viktig er det å skrive hvor ofte du opplever det og hvor alvorlig det oppleves. Gjør dette også når du ikke vil gå videre med saken. Ofte hjelper det oss å skrive ned, for å kunne bearbeide tanker og følelser om det som skjedde. Og kanskje ombestemmer du deg etter hvert og vil gå videre med saken senere. 

Varsle

Da kan det være lurt å knytte varselet til et uforsvarlig arbeidsmiljø – kritikkverdige forhold, for loven sier at du har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Informasjon om hvordan varsle på din arbeidsplass ligger oftest på nettsider eller i annen informasjon til ansatte. Vanligvis har man mulighet til å varsle både skriftlig og muntlig. Å si ifra til din leder er egentlig det samme som å varsle, men noen ganger må man være mer tydelig på at man faktisk varsler for å bli tatt på alvor. Når du varsler har du krav på at saken din blir fulgt opp, og at du blir beskyttet av arbeidsgiver. Les mer om varsling her.  

Vitner og bevis

Om det er flere til stede når du opplever dette, kan du be de om kontaktinformasjonen deres, og om de kan være vitne hvis du vil anmelde. Hvis det er kameraovervåkning er det viktig å spørre om du kan få opptak raskt etter hendelse. Noen videoer slettes etter kort tid. Lydopptak og bilder er også viktige bevis. Du har lov å ta opp samtale du er en del av for å bruke den som bevis, men ikke dele med andre.

Si ifra til den det gjelder

Dersom du føler deg trygg og komfortabel kan du ta det opp direkte med kunden. Din arbeidsgiver har ansvar for å lage plan og rutiner på hvordan reagere på ulike situasjoner, som alle ansatte kjenner til. 

Si fra til tillitsvalg eller verneombud

Du kan snakke med tillitsvalgt, verneombud eller fagforening. De kan gi deg mer informasjon om hva de kan gjøre, eller hva dere sammen kan gjøre. Dersom du vil være anonym, kan de ta opp saken som en generell klage fra ansatte. Da vil ledelsen få beskjed om at noen har sagt ifra om fordommer og skepsis fra samarbeidspartner, og så jobber man for å bedre arbeidsmiljøet ut fra det.

Anmeld til politi

Hvis du har opplevd hatefull ytring, trusler, hensynsløs adferd, vold  eller annet straffbart kan du anmelde til politiet. Arbeidsgiver kan også anmelde eller hjelpe deg med en anmeldelse. Politiet har et eget støttesenter som kan hjelpe deg med anmeldelse. Du må møte opp på en politistasjon for å anmelde rasisme. Du kan ha med en person du er trygg på, men ikke ta med deg noen som også er et mulig vitne i saken. Du kan også kontakte disse organisasjonene for å få råd. 

Si fra til ledelsen

Du kan fortelle hva du opplever og hvordan det påvirker deg og din trivsel. Det er dessverre ikke alle ledere som har kunnskap om rasisme, stereotypier og fordommer. Vi har laget informasjon om rasisme som kan hjelpe deg. Du kan si ifra i et eget møte eller i en vanlig medarbeidersamtale. Uansett er det lurt å ha skriftlig bevis. Du kan be om referat eller sende mail i etterkant. Hvis du skal varsle etterpå så har du bevis for at du har sagt ifra. I møter med ledelsen kan du velge å ha med tillitsvalgt eller verneombud, eller en annen kollega som er støtte. 

Få hjelp fra LDO

De har mange gode råd på sin nettside. De sier hva arbeidsgiver skal gjøre. De kan hjelpe deg med din sak. De kan kontakte din arbeidsgiver, og du kan si fra anonymt om du ønsker det. Les mer her. 

Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme

De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Se liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her.

Klag til diskrimineringsnemnda

Om arbeidsgiver ikke har gjort det de skal, kan du klage arbeidsgiveren din inn. Nemda kan stille krav til hva jobben din må gjøre, og de kan gi jobben din bot. Du kan kreve oppreisning og erstatning. Du kan lese om dine rettigheter når du har sagt ifra her. 

Eksempler fra virkeligheten

Rasisme mot dørvakt

TV-profil Bernt Hulsker gjorde nazi-hilsen på et utested. Når dørvakten med bakgrunn fra Midtøsten gikk bort til ham, kalte Hulsker ham «jævla neger» og spurte «hvordan kan du be en hvit mann gå ut?». Dørvakten ble sykemeldt i to uker. Han anmeldte Hulsker til politiet, som tok saken til retten. Hulsker fikk bot på 15.000 kroner og betinget fengsel i 18 dager. Hulsker mistet også avtalen han hadde med VG. Les dommen her, og nyhetssak her. 

Rasisme på hotell 

På et hotell i Hamarøy opplevde ansatte rasisme fra kunder ved at de kun ville ha betjening fra «norske» ansatte. Ledelsen gikk ut offentlig med at de ikke godtar det, og at de vil utestenge rasistiske gjester. Les mer her. 

Skjult kamera i butikk

TV2 satte opp et skjult kamera i en sportsbutikk for å se hva andre kunder gjorde når de så rasisme mot den ansatte. Det var mange ulike reaksjoner! Se mer her. 

Rasisme mot taxisjåfør

En taxisjåfør forteller om hvordan han møter rasisme hver dag. Han er sjokkert over hvor mye rasisme han har opplevd i Norge. Les mer her. ​