|
Lønn er viktig for å klare seg, og grunnlaget for hva slags liv vi kan ha.
Det er et generelt prinsipp om at alle skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. I praksis er dette vanskelig å måle, for hva er «lik verdi»? Kvinner tjener 9 prosent mindre enn menn i samme yrke og bransje. Personer med innvandrerbakgrunn tjener 14,7 prosent mindre enn personer uten innvandrerbakgrunn. Det kan være fordi overordnet, strukturelt, hvor man ser at mange innvandrere har jobber som er dårligere betalt. Eller det kan være individuelt, ved at en innvandrer har dårligere lønn enn kollegaer som gjør det samme. 40 prosent av innvandrere er overkvalifisert for jobben sin. Om man sammenligner seg med en kollega, kan det være gode forklaringer på at kollegaen tjener mer. Man må ofte inn mer overordnet for å se om forskjellene kan ha sammenheng med rasisme. Lønn kan være sensitivt å snakke om, det er få som snakker høyt om egen lønn. Derfor er det også vanskelig å vite sikkert hvordan man ligger an lønnsmessig. |
Dine rettigheter
|
Hvilken lønn man har skal stå i arbeidsavtalen. Den skal si om det er en tariffavtale der du jobber, les mer om det her. Arbeidsmiljøloven gir et absolutt minimum, og man kan ikke avtale noe som er dårligere enn loven. Har du skrevet under på noe som gir deg dårligere rettigheter, så er ikke det gyldig.
Mange får lønn ut fra objektive kriterier som utdanning, erfaring, alder og ansvar. Om man ønsker en høyere lønn, er det derfor viktig å ha mulighet for utvikling. Hva man får utbetalt hver måned bestemmes i tillegg av arbeidstid, overtid, tillegg, provisjon, bonus og så videre. Det kan være at noen grupper får de vaktene som gir mest lønn, og at andre holdes utenfor. Ofte får man tillegg for å jobbe kvelder og helger, noe som gir høyere lønn. Om sjefen tror at de somaliske kvinnene ikke kan jobbe kvelder og helger, fordi de må være hjemme med barn, så vil de somaliske kvinnene tjene dårligere. Selv om sjefen kanskje mente det godt, så er en sånn praksis ulovlig. Om du tror du har lavere lønn enn de du jobber med, og at det kan være på grunn av rasisme, har du krav på informasjon fra arbeidsgiveren din. Det er for at du skal kunne vurdere om det er saklige grunner til lønnsforskjellen, eller om det kan være rasisme som ligger bak. |
|
|
Arbeidsgivere bør undersøke om det kan være rasistiske strukturerer som påvirker de ansattes lønnsnivå. For eksempel vet vi at selv på steder hvor mange har utenlandsk bakgrunn, så er det få eller ingen sjefer med utenlandsk bakgrunn. Det å ha ansvar gir mer lønn, så dette vil gjøre at de med utenlandsk bakgrunn har et generelt lavere lønnsnivå. Men det at
personer med utenlandsk bakgrunn aldri forfremmes kan være et tegn på noen rasistiske strukturer. Det må i så fall arbeidsgiver jobbe med. I dette tilfellet kan det være å ha egne mentorprogram eller på annen måte øke kompetansen til de med utenlandsk bakgrunn, for på sikt å få flere med utenlandsk bakgrunn inn i ledelsen. Da vil også lønnsnivået kunne jevne seg ut. Forhandling om lønn - lønnsøkning Man har ikke krav på å forhandle om lønn. De fleste arbeidsgivere gir likevel muligheten til det, ofte som del av en medarbeidersamtale. Men det er vanskelig å forhandle lønn alene, og man har ofte få virkemidler for å kreve mer lønn. Er man misfornøyd, og ikke får ja til et lønnskrav, kan det eneste alternativet være å slutte. |
|
Har bedriften en tariffavtale så har fagforeningen krav på
lønnsforhandlinger. Det er stor forskjell på hvordan dette fungerer i ulike bransjer og i ulike fagforeninger. Noen forhandler sentralt, noen lokalt, og noen både sentralt og lokalt. Om din lønn følger av en tariffavtale skal det stå i arbeidsavtalen din. Da skal du aldri ha lavere lønn enn det som står i tariffavtalen. Minstelønn Vi har ingen generell minstelønn i Norge: I utgangspunktet er det fritt opp til hver enkelt å avtale lønn. Men i noen bransjer har det vært grov utnytting av utenlandske arbeidstakere, som har fått svært lav lønn for jobben de har gjort. Derfor har noen bransjer fått en lovbestemt minstelønn. Der har man sagt at lønnsbestemmelsene i noen tariffavtaler gjelder som norsk lov. Tariffavtaler endres hvert år, så minstelønnen øker noe hvert år. Bransjene som har en minstelønn er: Bygg, renhold, overnatting, servering, catering, skips- og verftsindustrien, jordbruk og gartnerier, fiskeindustri, elektro, gods- og persontransport. Man kan ha lavere timelønn enn det som står i disse tariffavtalene, om man får andre økonomiske goder som gjør at man samlet sett tjener minst det som er minstelønn. |
|
Dette kan du gjøre
Undersøk lønnsnivå i bransjenDu kan undersøke hva andre i din bransje tjener gjennom for eksempel Statistisk sentralbyrå. Det kan være noe veiledning ved å se på timelønn i tariffavtaler, men det er viktig å være klar over at det som står der er minstelønn. Det kan være at lønnsnivået i bransjen er høyere.
Undersøk hva andre tjener på jobben dinOm du tror du har lavere lønn enn andre med samme type jobb, og du mener det kan være på grunn av rasisme, så kan du kreve opplysninger fra arbeidsgiver. De skal gi deg skriftlig informasjon om lønnsnivå, og hvordan lønn blir bestemt for bestemte personer du sammenligner deg med. Klag til diskrimineringsnemndaHvis du mener du blir utsatt for rasisme, kan du klage arbeidsgiveren inn til Diskrimineringsnemnda. Nemda kan stille krav til hva jobben din må gjøre, og de kan gi jobben din bot. Du kan kreve oppreisning og erstatning. Kontaktinformasjon til nemnda finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her. Snakk med arbeidsgiverDet kan være lurt å snakke med arbeidsgiver om konkrete mål for din utvikling, og hva som skal til for å gå opp i lønn eller få andre goder. Sett en dato for når dere skal se om målene er nådd, og/eller en dato for når du skal få høyere lønn. Få hjelp fra LDOLikestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med å vurdere om det du opplever er rasisme. Kontaktinformasjon til LDO finnes her. |
Om du ikke får lønnHvis du er fagorganisert kan fagforeningen hjelpe deg. Hvis ikke er det vanskelig å få hjelp. Av og til kan Arbeidstilsynet eller Politiet hjelpe deg. Du har normalt ikke krav på gratis advokat. Står du alene har du disse muligheten: Du kan sende en klage til forliksrådet, som er enkel behandling med lav økonomisk risiko for deg. Les mer her. Du kan ta saken til tingretten i det som heter et sivilt søksmål. Er beløpet under 200.000,- må du ta saken til forliksrådet før du kan ta saken til tingretten. Du må vite at du har gode bevis på kravet ditt, og du må kunne ta den økonomiske risikoen det er med en rettsak. De fleste advokater vil gi deg en halvtime til en time gratis for en kort prat om saken din. Du kan anmelde arbeidsgiver til politiet for lønnstyveri etter straffeloven § 395. Er du heldig etterforsker de saken, og det ender i en straffesak hvor du kan kreve lønnen din som erstatning. Vær oppmerksom på at politiet sjelden etterforsker slike saker, og enda sjeldnere tar saken til retten. Fra 1. januar 2022 og frem til 31. desember 2023 (altså på to år) skjedde det én gang. Mer informasjon om lønn kan du finne hos Arbeidstilsynet. Når du er fagorganisertHvis du er medlem i en fagforening kan du snakke med tillitsvalgte. De har ofte oversikt, og kan si om de tror du blir behandlet dårligere enn andre. De kan også hjelpe deg med å finne ut av hva som kan være nyttig for din utvikling, og hjelpe deg med å ta dette opp med arbeidsgiver. Under minstelønn?Har du krav på lovfestet minstelønn, og ikke får det du har krav på, kan du kontakte Arbeidstilsynet. De kan pålegge arbeidsgiver å betale deg det du har krav på. Om du har sluttet på arbeidsplassen kan ikke Arbeidstilsynet hjelpe deg. |
Eksempler fra virkeligheten
Lønn og etnisitetEtter at en fagforening besøkte et skip, oppdaget de at to polske fiskere hadde mye lavere lønn enn sine norske kolleger. Bedriften mente det var fordi de to polske fiskerne bodde i Polen, og hadde lavere levekostnader enn de andre. Fagforeningen klaget saken inn til nemnda for begge fiskerne, og nemnda var enig i at de var blitt diskriminert på grunn av etnisitet. Les mer her. |
Utenlandske arbeidere fikk ikke lønnFlere utenlandske arbeidere arbeidet ved en norsk gård, som det bonden kalte “frivillige”. De fikk derfor ingen lønn. To arbeidstakere fikk svært lav lønn. Etter å ha tatt saken til retten fikk alle etterbetalt lønn. Les mer her. Bonden endret ikke på sin praksis, og måtte senere betale mer lønn til nok en utenlandsk arbeider.
|
Utenlandske sjåfører fikk for lite lønn |