Mangfold er normalen

Mangfold betyr bare at vi er forskjellige. I Rammeplanen nevnes ordet hyppig, og knyttes både til språk, kultur, religion, kunst, familieformer, demokrati og en påminnelse om at arbeid med samisk tematikk skal være en del av alle barnehagers arbeid. Med et så bredt perspektiv på mangfold vil mangfold være normalen i alle barnehager.

Barna er eksperter på mangfold. Jo yngre barn er, jo mindre er de påvirket av forventninger og fordommer som knyttes til de ulike kategoriene i samfunnet. Med mangfold som utgangspunkt mener vi at barn skal få lov til å være hele seg. Det handler om et arbeid hvor vi viser at mangfoldet er oss alle, og et arbeid som er godt for alle. Vi har alle mange ulike sider som inngår i vår identitet. Når vi retter fokus utelukkende mot noens hudfarge eller religion ser vi bare en liten del av personen, og personen får ikke lov til å være hele seg.

Mangfold som normal, ikke unntak

Mangfold bør være det vi tenker på som normalen, og ikke unntaket vi gjør i forbindelse med markeringer. Mange ganger når vi bruker ordet mangfold, tenker vi på etnisitet, kultur eller religion. Hvis vi fokuserer på at noen er mangfoldet og andre er normalen, så formidler vi et skille i fellesskapet. Det kan lære barn at noen skiller seg ut og derfor er utenfor. Vi må unngå å skape en forståelse av at det er barn med minoritetsbakgrunn som bringer mangfoldet inn i gruppen.

Det er en fin øvelse å alltid være bevisst på mangfold; at vi har ulike erfaringer, familier, språkbakgrunner, kropper og ferdigheter. Når vi snakker om grupper av mennesker, så kan vi løfte fram eksempler på hvordan vi er ulike, og prøve å unngå normative forenklinger. Dette kan gjøres gjennom språket, ved å for eksempel si «I Norge er det mange som feirer jul» istedenfor «I Norge feirer vi jul». Det gjøres også gjennom handlinger ved å ikke la arbeidet med mangfold være et tiltak som en fokuserer på av og til i løpet av året, for eksempel markeringer av FN-dagen eller Samenes nasjonale dag.

Normer og normbevisst pedagogikk

Normer er sosialt uskrevne regler om hvordan folk «bør» tenke, føle og oppføre seg. Normer hjelper oss å fungere sammen, de gir sosiale regler for hva som er akseptert og ikke, og de kan være inkluderende eller ekskluderende.

Normer innebærer også en verdivurdering. Det som er normen anses som mer verdifullt enn det som er utenfor normen. Ofte merker man ikke at normen er der før man bryter med eller utfordrer den. Jo sterkere normen er, jo mer selvfølgelig tenker vi den er. Mange normer er knyttet til vår identitet og hvordan samfunnet ser oss. Hvem og hva er normen hos oss?

Normbevisst pedagogikk innebærer å stille spørsmål om hva vi tar for gitt, og å tenke etter hva som tillegges verdi og ikke. Her er noen tips til normbevisst pedagogikk:

• Unngå å bidra til et hierarki hvor det som ses som majoritetsnorsk verdsettes høyere enn det som ses som minoritetsnorsk.

• Inkluder uten å markere. Hvilke symboler og forbilder vi velger å vise fram, sier noe om hva som anses som viktig og verdifullt. Prøv å vise fram et mangfold av ulike mennesker i materiell og pedagogisk innhold, uten at for eksempel et bilde av en rullestolbruker kun brukes når det er for å si noe om situasjonen for rullestolbrukere.

(Likestillingssentret KUN, 2025)

Det norske vi-et skal omfavne alle

Barnehagen gir barna verktøy, språk og rammer for å forstå seg selv, andre mennesker og samfunnet. I praksis kan vi gjennom språk, holdninger og aktiviteter ekskludere barn fra det norske vi-et. Et eksempel på dette er hvordan barnehager bruker flagg som aktivitet der majoritetsetniske norske barn tegner norske flagg, mens barn som også har tilhørighet til andre land, tegner for eksempel flagget til foreldrenes hjemland. Slik forsterkes skillet mellom «oss» og «de andre», og hvem som er norsk og hvem som ikke er det.

Slik kan vi snakke om migrasjon uten å ekskludere

Alle mennesker beveger/forflytter på seg. Først kommer vi alle fra en mage til verden. Deretter blir vi født et sted, i en familie. Gjennom livet flytter noen av oss fra et sted til et annet. Noen gjør det fordi de har lyst å prøve noe nytt, og noen fordi de må. Når vi har vært forskjellige steder så blir vi kjent med forskjellige ting man kan gjøre.

Har barna vært andre steder? Har de familie noen steder? Har vi voksne bodd forskjellige steder, eller flyttet innad i samme kommune og kan vise det? For barn kan det å besøke en bestemor i en annen del av kommunen føles som store avstander. Ved å legge til rette for slik samtale og aktivitet vil barn velge selv å snakke om det som er viktig for dem. Det vil gi de forståelse av betydning av sted, og bedre forståelse for flytting.

Aktiviteter videre kan være at de tegner eller lager noe om steder og reiser som betyr noe for dem. Kanskje vil noen lage en tegning om et tre i skogen bak huset som betyr noe for dem. Eller besøk til besteforeldre på Gran Canaria eller i Somalia. Slik jobber vi med å la barna definere hva som er viktig for dem, og presentere det likeverdig.

Norges flerkulturelle og flerspråklige historie

Mye av mangfoldsarbeidet er knyttet til inkludering av personer med innvandrerbakgrunn. Dette er en viktig del av dette arbeidet, samtidig som vi også kan fremheve Norges flerkulturelle og flerspråklige historie. Norge har alltid vært mangfoldig. Samer er urfolk som bodde her før Norge ble Norge. I tillegg finnes det nasjonale minoriteter som også har svært lang tilknytning til landet, det er kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. Å inkludere disse perspektivene i arbeidet med mangfold og representasjon bidrar til en mer helhetlig forståelse av samfunnet og fellesskapet vi er en del av.

Kong Harald V, hagefest i Slottsparken 2016

«Men Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
…
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
…
Med andre ord: Norge er dere.
Norge er oss.
…
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.
At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.
At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.
At Norge er ett.»

(Kong Harald V, 2016)