Hva har skjedd?
En lege eller andre som jobber med helsehjelp har behandlet deg dårlig. Du mener det er på grunn av rasisme. Noen eksempler kan være:
- De sier du må slutte å overdrive, og at sånne som deg ofte overdriver. Du får derfor ikke hjelp med problemet ditt.
- De snakker til deg på engelsk selv om du snakker norsk.
- Du opplever at de ikke ser deg som pasient, de snakket mer om din kultur eller religion eller etnisitet. Det kan være at de tror ting om deg i stedet for å spørre deg. Du opplever derfor at du får dårlig hjelp.
Hva kan gjøres med en gang?
- Det er lurt å fortelle hva som har skjedd til noen andre som du stoler på, for ikke å bære på opplevelsen alene.
- Det er også lurt å skrive ned hva som skjedde så raskt som mulig etterpå. Da bør du ha med følgende:
- Hvem var der? Hva heter de (dersom du vet det)? Var det lege, sykepleier eller andre?
- Hva sa de? Vær så nøyaktig du kan når du beskriver.
- Når skjedde det? Tid og dato.
- Hvor skjedde det?
- Hvorfor opplever du at det som ble sagt eller gjort er rasisme?
- Når skriver du om hendelsen? Noter ned tid, sted og dato for når du skriver om hendelsen. Hvis du gjør det rett etterpå, er det et sterkere bevis dersom du etter hvert skal gå videre med saken.
- Send gjerne det du skriver på e-post til noen du stoler på. Dersom du vil gå videre med saken gir det sterkere bevis fordi du skrev det rett etter at det skjedde.
Hvilke rettigheter har du?
Alle som bor fast i Norge og som har gyldig oppholdstillatelse, har lik rett til å få god helsehjelp. Dette står i flere lover, les mer her : (folketrygdloven § 2-1 og § 5-2, og likestillings- og diskrimineringsloven § 6, § 7 og § 9).
Flyktninger kan også være beskyttet mot diskriminering hvis de blir dårligere behandlet på grunn av landbakgrunn, etnisk gruppe, språkkunnskaper, religion og liknende. Å behandle noen dårligere bare fordi de kommer fra et bestemt sted, er nesten alltid ulovlig.
Dersom du blir snakket nedsettende til, eller noen snakker bare på engelsk til deg selv om du kan norsk, så er ikke dette nødvendigvis ulovlig. Men hvis noen snakker stygt om hudfargen din, religionen din eller kulturen din, så kan det være trakassering. Trakassering er forbudt, se mer her og her.
Flyktninger kan også være beskyttet mot diskriminering hvis de blir dårligere behandlet på grunn av landbakgrunn, etnisk gruppe, språkkunnskaper, religion og liknende. Å behandle noen dårligere bare fordi de kommer fra et bestemt sted, er nesten alltid ulovlig.
Dersom du blir snakket nedsettende til, eller noen snakker bare på engelsk til deg selv om du kan norsk, så er ikke dette nødvendigvis ulovlig. Men hvis noen snakker stygt om hudfargen din, religionen din eller kulturen din, så kan det være trakassering. Trakassering er forbudt, se mer her og her.
Hvor kan du få hjelp?
- Pasient- og brukerombudet skal gi hjelp når noen opplever dårlig behandling fra helsepersonell. All hjelp er gratis, og de har taushetsplikt, det vil si at de ikke kan fortelle videre det du sier uten at du gir dem lov til det.
- Snakk med noen. Det å oppleve forskjellsbehandling, trakassering og diskriminering er vondt. Snakk gjerne med noen du stoler på, men du kan også ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å takle mentalt stress.
- Les gjerne mer om minoritetsstress her. Det er viktig å vite at diskriminering ikke er din skyld, og at det er lov å søke hjelp når man opplever dette.
- Du kan kontakte organisasjoner som jobber mot rasisme og be om råd. Se mer her.
- Du kan også kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda, se mer her.
Hva kan gjøres etter hvert?
- Du kan si fra til legen, og fortelle om likestillings- og diskrimineringsloven. Vis gjerne legen dette.
- Du kan klage til diskrimineringsnemnda se mer her.
- Du kan be om hjelp av pasient- og brukerombudet til å ta saken videre hos helsemyndighetene.
- Du kan oppsøke en av disse organisasjonene, og be om å få hjelp til å klage. Eventuelt kan du be noen du stoler på om å skrive en klage til diskrimineringsnemnda.
- Snakk med noen om det du har opplevd. Det er viktig å ikke bære på dette selv. Man er ekstra sårbar når man trenger helsehjelp, og det er viktig å ikke bære på opplevd rasisme eller diskriminering alene. Les mer om minoritetsstress her.
