Hva har skjedd?

Du har prøvd å komme inn på et utested, men ble stoppet i døra. De sier for eksempel at det er fullt, at du ikke passer inn i kveldens kleskode, eller at det er medlemskveld. Du forstår at dette ikke er sant. For eksempel har vennene dine kommet inn uten å stå på medlemsliste.

Det kan også være at de sier du er for full, men du vet at dette ikke stemmer. Kanskje sier de at de kjenner deg og ikke vil ha deg der, selv om du aldri har vært på det utestedet før.

Du tror at du ble nektet å komme inn på grunn av hudfargen, religionen eller kulturen din, eller hvilket land du eller familien din kommer fra.

Dine rettigheter

Det er forbudt å nekte noen varer eller tjenester på bakgrunn av deres hudfarge, religion og nasjonale eller etniske opprinnelse.

Dette betyr at det er straffbart for et utested å nekte deg adgang basert på din opprinnelse eller religion. Dette kalles utestedsdiskriminering, og det faller også inn under hatkriminalitet.

Hvis du velger å anmelde utestedsdiskriminering, så er det viktig at du er tydelig på at du mener du har vært utsatt for hatkriminalitet.

Å bli nektet adgang på grunn av hudfarge, kultur, etnisk opprinnelse og liknende, er også forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Dette kan du gjøre

Ta vare på din helse

Rasisme kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Slike erfaringer kan føre til minoritetsstress - en ekstra belastning som oppstår når man opplever diskriminering over tid. Du kan ringe hjelpetelefoner som er profesjonelle på å takle mentalt stress. Føler du at situasjonen påvirker deg negativt i større grad bør du ha dialog med fastlegen din. Du kan bli sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg.

Dokumenter

Det er lurt å ha en detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Merk deg navnet eller nummeret på dørvakten. Det er lurt å skrive ned hva som skjedde med en gang, mens du husker det. Særlig viktig er det å skrive hvor ofte du opplever det og hvor alvorlig det oppleves.

Gi beskjed til kommunen

Du kan skrive brev til kommunen. Dersom det skjer gjentatte tilfeller av utestedsdiskriminering på et utested, kan kommunen ta fra stedet skjenkebevillingen. Kommunen kan kontrollere at utesteder ikke diskriminerer, ved blant annet å sende testgrupper. Du kan gjøre din kommune oppmerksom på denne siden, og be din kommune om å jobbe mot utestedsdiskriminering.

Vitner og bevis

Om det er flere til stede når du opplever dette, kan du be de om kontaktinformasjonen deres. Hvis det er kameraovervåkning er det viktig å spørre om du kan få opptak raskt etter hendelse. Du har lov å ta opp samtale og situasjon du er en del av for å bruke den som bevis, men ikke dele med andre. Hvis du er nektet på bakgrunn av kleskode: Ta bilde av klærne dine, og klærne til de som er på stedet.

Anmeld eller klag

Du kan velge om du vil anmelde til politiet eller ta saken til Diskrimineringsnemnda. Politiet krever mer bevis enn Diskrimineringsnemnda. Du kan anmelde utestedsdiskriminering til politiet — dette kan ikke gjøres via nettet, du må møte opp personlig. Husk å si at du vil anmelde hatkriminalitet. Å bli nektet adgang på et utested på grunn av etnisitet eller hudfarge kan være brudd på straffeloven §186.

Klag til utestedet

Du kan kontakte politiet umiddelbart ved å ringe 02800. Du kan også skrive en henvendelse til ledelsen på utestedet og forklare dem hva du opplevde og be om en tilbakemelding. Du kan skrive en henvendelse til vekterselskapet, og be om en tilbakemelding på hvorfor en av deres vektere nektet deg å komme inn.

Få hjelp fra LDO

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med din sak.

Få hjelp fra organisasjoner

De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her.