Oppsigelse og avskjed
Å slutte i jobb kan skje ved oppsigelse eller avskjed. Oppsigelse er når arbeidsgiver sier deg opp eller du selv slutter, og har en viss frist. Avskjed er når du slutter i jobben øyeblikkelig.
Oppsigelse kan være frivillig, da gir du beskjed skriftlig om at du slutter. Du må ikke gi noen grunn.
Oppsigelse kan være indirekte fra arbeidsgiver, ved at du «presses» ut. Dette kan skje ved at du:
Du kan oppleve å bli oppsagt fordi du har varslet om rasisme, fordi du har stilt krav om tilrettelegging eller noe annet som gjør at arbeidsgiver tenker du er vanskelig eller kravstor. Rasisme er ulovlig grunn for oppsigelse eller avskjed. Som arbeidstaker har du mange rettigheter i arbeidsmiljøloven. Les mer om dine rettigheter når du har varslet, sagt fra eller anmeldt. Dette er regler som skal følges av din arbeidsgiver.
Oppsigelse kan være frivillig, da gir du beskjed skriftlig om at du slutter. Du må ikke gi noen grunn.
Oppsigelse kan være indirekte fra arbeidsgiver, ved at du «presses» ut. Dette kan skje ved at du:
- Permitteres først, på ubestemt tid
- Mister arbeidsoppgaver
- Ikke får lovede vakter eller oppgaver
Du kan oppleve å bli oppsagt fordi du har varslet om rasisme, fordi du har stilt krav om tilrettelegging eller noe annet som gjør at arbeidsgiver tenker du er vanskelig eller kravstor. Rasisme er ulovlig grunn for oppsigelse eller avskjed. Som arbeidstaker har du mange rettigheter i arbeidsmiljøloven. Les mer om dine rettigheter når du har varslet, sagt fra eller anmeldt. Dette er regler som skal følges av din arbeidsgiver.
Dine rettigheter
Krav til oppsigelsen
Oppsigelsesfrist
Saklige grunner for oppsigelse
Hvem som blir sagt opp
Kan du gjøre noe annet for bedriften?
Krav til oppsigelsen
En oppsigelse skal være skriftlig. Den skal gis til deg personlig, eller sendes som rekommandert brev (ikke vanlig brevpost). Oppsigelsen skal ha informasjon om rettighetene du har som oppsagt. Du kan kreve å få en begrunnelse på hvorfor du ble sagt opp, og du kan kreve at begrunnelsen skal være skriftlig.
Oppsigelsesfrist
Det står i arbeidsavtalen din hvor lang oppsigelsesfrist du har, det vil si hvor lenge du skal jobbe etter at du har blitt sagt opp. Har dere en tariffavtale står det der. Står det ikke noe i avtalene er fristen én måned. Fristen går fra den første i neste måned: Sies du opp 5. januar, skal du jobbe ut februar. Ifølge loven er det lengre frister om du har jobbet lenge på samme sted:
- Vært ansatt minst fem år: Minst to måneder.
- Vært ansatt minst ti år: Minst tre måneder.
- Vært ansatt minst ti år, og fylt 50 år: Minst fire måneder.
- Vært ansatt minst ti år, og fylt 55 år: Minst fem måneder.
- Vært ansatt minst ti år og fylt 60 år: Minst seks måneder.
Saklige grunner for oppsigelse
En oppsigelse skal ha en saklig grunn. Saklig grunn kan være:
Ting ved virksomheten som gjør at noen må slutte: for eksempel ny teknologi, økonomisk krise som gjør at de må kutte kostnader eller flytting av produksjon til utlandet. Flere avdelinger slås sammen til én.
Hvor flink du er i jobben: Arbeidsgiver bestemmer hvilke krav som stilles til jobben du gjør. Noen dårlige dager, slurv, eller at du en dag mangler motivasjon er helt greit. Men mestrer du faglig sett ikke stillingen, så har arbeidsgiver vanligvis saklig grunn til å si deg opp. Dersom arbeidsgiver ikke har gitt deg god nok opplæring, veiledning eller oppfølging, kan det likevel være at arbeidsgiver ikke kan si deg opp, men heller må følge opp sine egne plikter overfor deg. Som å gi deg god nok opplæring. Arbeidsgiver kan ikke si deg opp bare fordi andre kanskje kan gjøre jobben bedre enn deg – det er ikke en saklig grunn. Nettopp hvor flink du er til å gjøre jobben din, er noe arbeidsgiver tester ut under prøvetiden når du starter i en jobb. Etter at prøvetiden er over, er det derfor vanskelig å si deg opp fordi du ikke er flink nok.
Om det er noe ved deg personlig som gjør at du blir oppsagt, er det strenge krav til hva som er saklig. For det første bør arbeidsgiver ha tatt det opp med deg først. Enten for en dialog om hva du (og de) kan gjøre, eller for å gi deg en advarsel slik at du får muligheten til å bedre adferd. Om du har gjort noe negativt for bedriften, med vilje, skal det ikke så mye til for å kunne si deg opp. Men har du gjort noe som var negativt, ved et uhell, så kreves det mer for å kunne si deg opp. Har du påført en kollega en skade, har bedriften en plikt til å ta vare på kollegaen din også, og vil da i noen tilfeller ha saklig grunn til å si deg opp eller omplassere deg.
Ting ved virksomheten som gjør at noen må slutte: for eksempel ny teknologi, økonomisk krise som gjør at de må kutte kostnader eller flytting av produksjon til utlandet. Flere avdelinger slås sammen til én.
Hvor flink du er i jobben: Arbeidsgiver bestemmer hvilke krav som stilles til jobben du gjør. Noen dårlige dager, slurv, eller at du en dag mangler motivasjon er helt greit. Men mestrer du faglig sett ikke stillingen, så har arbeidsgiver vanligvis saklig grunn til å si deg opp. Dersom arbeidsgiver ikke har gitt deg god nok opplæring, veiledning eller oppfølging, kan det likevel være at arbeidsgiver ikke kan si deg opp, men heller må følge opp sine egne plikter overfor deg. Som å gi deg god nok opplæring. Arbeidsgiver kan ikke si deg opp bare fordi andre kanskje kan gjøre jobben bedre enn deg – det er ikke en saklig grunn. Nettopp hvor flink du er til å gjøre jobben din, er noe arbeidsgiver tester ut under prøvetiden når du starter i en jobb. Etter at prøvetiden er over, er det derfor vanskelig å si deg opp fordi du ikke er flink nok.
Om det er noe ved deg personlig som gjør at du blir oppsagt, er det strenge krav til hva som er saklig. For det første bør arbeidsgiver ha tatt det opp med deg først. Enten for en dialog om hva du (og de) kan gjøre, eller for å gi deg en advarsel slik at du får muligheten til å bedre adferd. Om du har gjort noe negativt for bedriften, med vilje, skal det ikke så mye til for å kunne si deg opp. Men har du gjort noe som var negativt, ved et uhell, så kreves det mer for å kunne si deg opp. Har du påført en kollega en skade, har bedriften en plikt til å ta vare på kollegaen din også, og vil da i noen tilfeller ha saklig grunn til å si deg opp eller omplassere deg.
Hvem som blir sagt opp
Om dere har tillitsvalgte der du jobber, bør arbeidsgiver ha drøftet oppsigelser med dem først, i tillegg til deg som skal bli oppsagt. Når det er oppsigelser på grunn av ting ved virksomheten, er det stort sett flere som blir oppsagt. Det skal drøftes om bedriften kan omplassere noen til andre stillinger. Har bedriften et datterselskap som kan ha behov for flere ansatte? Kan noen ta etterutdanning, for å kunne ta på seg andre oppgaver?
Om det er sånn at noen må slutte, har det vært vanlig praksis å følge ansiennitetsprinsippet: De som ble ansatt sist, er de første som må gå. Dette er også fordi man tenker at de som har jobbet lengst et sted har mer erfaring, er flinkere og har vist lojalitet overfor arbeidsgiver.
Det er likevel ikke sånn at bedriften må følge prinsippet om ansiennitet. De kan se på kvalifikasjoner, utdanning, erfaring fra tidligere, hvilken rolle du har hatt i bedriften og andre saklige grunner for at noen får fortsette mens andre må slutte.
Det du og dine tillitsvalgte må være oppmerksomme på, er om kun noen grupper blir oppsagt. Er det bare de som har utenlandsk bakgrunn? Er det bare muslimer? Er det bare kvinner? Kan det se ut som bedriften benytter «sjansen» til å få ut noen grupper, så kan det være grunn til å si at oppsigelsene er usaklige. Og derfor ikke gyldige.
Du kan alltid kreve skriftlig begrunnelse for en oppsigelse.
Om det er sånn at noen må slutte, har det vært vanlig praksis å følge ansiennitetsprinsippet: De som ble ansatt sist, er de første som må gå. Dette er også fordi man tenker at de som har jobbet lengst et sted har mer erfaring, er flinkere og har vist lojalitet overfor arbeidsgiver.
Det er likevel ikke sånn at bedriften må følge prinsippet om ansiennitet. De kan se på kvalifikasjoner, utdanning, erfaring fra tidligere, hvilken rolle du har hatt i bedriften og andre saklige grunner for at noen får fortsette mens andre må slutte.
Det du og dine tillitsvalgte må være oppmerksomme på, er om kun noen grupper blir oppsagt. Er det bare de som har utenlandsk bakgrunn? Er det bare muslimer? Er det bare kvinner? Kan det se ut som bedriften benytter «sjansen» til å få ut noen grupper, så kan det være grunn til å si at oppsigelsene er usaklige. Og derfor ikke gyldige.
Du kan alltid kreve skriftlig begrunnelse for en oppsigelse.
Kan du gjøre noe annet for bedriften?
Om du kan utføre en annen jobb for bedriften, så skal du få tilbud om det. Det er i så fall en plikt for arbeidsgiver å omplassere deg. Da vil det ikke være saklig grunn for å si deg opp.
Blir du omplassert til annen stilling, er det ikke sikkert du vil ha krav på samme lønn, arbeidstid eller frynsegoder som du tidligere har hatt. Det kan være lurt å snakke med tillitsvalgt før man lager en ny avtale med arbeidsgiver, og å ha med noen i forhandlinger med arbeidsgiver.
Blir du omplassert til annen stilling, er det ikke sikkert du vil ha krav på samme lønn, arbeidstid eller frynsegoder som du tidligere har hatt. Det kan være lurt å snakke med tillitsvalgt før man lager en ny avtale med arbeidsgiver, og å ha med noen i forhandlinger med arbeidsgiver.
Under prøvetid
Når du starter i ny jobb, kan arbeidsgiver kreve at du har en prøvetid for å se om du er skikket til å gjøre jobben. Det står i avtalen din hvor lang prøvetiden er. Den kan maksimalt være 6 måneder.
Under prøvetiden er det en oppsigelsesfrist på to uker, om det ikke står noe annet i avtalen din.
For arbeidsgiver er det litt enklere å si deg opp under prøvetiden, enn hva det vil være senere. De vanlige reglene, som er beskrevet over, gjelder også da. Men i tillegg kan bedriften si deg opp om du
Arbeidsgivers krav må være rimelige. Arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan du ikke fyller de kravene. Arbeidsgiver bør kunne dokumentere at de har oppfylt sine plikter. Mener de at du ikke har tilpasset deg, må de kunne vise at de har gitt deg nødvendig opplæring. Mener de at du ikke er pålitelig fordi du har kommet mange ganger for sent, må de ha dokumentert hvilke dager og hvor mye for sent du har kommet.
Under prøvetiden er det en oppsigelsesfrist på to uker, om det ikke står noe annet i avtalen din.
For arbeidsgiver er det litt enklere å si deg opp under prøvetiden, enn hva det vil være senere. De vanlige reglene, som er beskrevet over, gjelder også da. Men i tillegg kan bedriften si deg opp om du
- ikke tilpasser deg som forventet
- ikke har høyt nok faglig nivå
- ikke er pålitelig
Arbeidsgivers krav må være rimelige. Arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan du ikke fyller de kravene. Arbeidsgiver bør kunne dokumentere at de har oppfylt sine plikter. Mener de at du ikke har tilpasset deg, må de kunne vise at de har gitt deg nødvendig opplæring. Mener de at du ikke er pålitelig fordi du har kommet mange ganger for sent, må de ha dokumentert hvilke dager og hvor mye for sent du har kommet.
Avskjed
Den kraftigste reaksjonen en arbeidsgiver kan ha overfor deg som ansatt, er avskjed. Da må du forlate jobben din med en gang. Du har ingen oppsigelstid, og vil ikke ha krav på lønn videre. Det kan være du må gå i 18 uker uten å få dagpenger fra NAV. Og det vil stå i attesten din at du har fått avskjed.
Konsekvensene ved avskjed er såpass store for deg personlig, at det stilles strenge krav til arbeidsgiver for når det er saklig grunn for avskjed.
Det er kun om du på en alvorlig måte ikke har gjort dine plikter, eller annet «vesentlig mislighold». Det må ha vært et grovt eller alvorlig brudd, og arbeidsgiver må ha behov for at du slutter med en gang på grunn av det. Et typisk eksempel er om du møter svært påvirket av alkohol eller annen rus på jobb – det vil i mange jobber gi grunn til avskjed.
Alle reglene vi har gått gjennom over som gjelder for oppsigelse, gjelder også ved avskjed.
Konsekvensene ved avskjed er såpass store for deg personlig, at det stilles strenge krav til arbeidsgiver for når det er saklig grunn for avskjed.
Det er kun om du på en alvorlig måte ikke har gjort dine plikter, eller annet «vesentlig mislighold». Det må ha vært et grovt eller alvorlig brudd, og arbeidsgiver må ha behov for at du slutter med en gang på grunn av det. Et typisk eksempel er om du møter svært påvirket av alkohol eller annen rus på jobb – det vil i mange jobber gi grunn til avskjed.
Alle reglene vi har gått gjennom over som gjelder for oppsigelse, gjelder også ved avskjed.
Dette kan du gjøre
Dokumenter
Bevis
Ta vare på din helse
Snakk med tillitsvalgt, verneombud eller fagforening
Møte med arbeidsgiver
Gratis advokat
Kreve å fortsette i jobben
Få hjelp fra LDO
Klag til diskrimineringsnemnda
Dokumenter
Det er lurt å skrive ned alt ved prosessen, hva som blir sagt muntlig og ting du lurer på som ikke ble besvart. Ved konkrete hendelser: Skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Det er lurt å skrive ned hva som skjedde med en gang, mens du husker det. Hvis det er flere situasjoner prøv å beskrive de alle. Det er viktig å ta vare på all skriftlig dokumentasjon. Gjør dette også når du ikke vil gå videre med saken. Ofte hjelper det oss å skrive ned, for å kunne bearbeide tanker og følelser om det som skjedde. Og kanskje ombestemmer du deg etter hvert og vil gå videre med saken senere.
Bevis
Opplever du arbeidsgiver som truende eller ubehagelig, er det greit å filme eller ta opp lyd. Du kan ta opp samtaler du er med i, men ikke dele de med andre.
Ta vare på din helse
Rasisme er skadelig for helsen vår. Du kan ringe hjelpetelefoner som du kan snakke med om stresset du opplever. Undersøk om jobben din har en bedriftshelsetjeneste du kan snakke med, eller annen avtale med lege eller psykolog. Eller ta kontakt med din fastlege. Du kan bli sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg. Fastlegen kan henvise deg videre til offentlig godkjent psykolog. Der må du bare betale egenandel. Har du fått vondt i kroppen kan du selv kontakte fysioterapeut, uten henvisning fra lege. Velger du fysioterapeut med driftstilskudd betaler du bare egenandel.
Du kan bli sykemeldt
Leger kan si at de ikke sykemelder på grunn av rasisme, dårlig arbeidsmiljø eller konflikter på arbeidsplassen. Det er viktig at du viser hvilke helsekonsekvenser den gir deg, og at du har behov for sykemelding på grunn av det. Å ikke får sove om natta, få angst eller være redd for å gå på jobb, er noen eksempler på det.
Snakk med tillitsvalgt, verneombud eller fagforening
De kan gi deg mer informasjon om hva de kan gjøre, eller hva dere sammen kan gjøre. Alle fagforeninger har jurister eller advokater som hjelper med slike saker. Snakk med tillitsvalgt eller ring fagforeningen din for videre hjelp.
Møte med arbeidsgiver
Du kan be om møte med arbeidsgiver, og da er det lurt å ha med deg noen. Det kan være en kollega du har tillit til, verneombud eller tillitsvalgt. Be om skriftlig referat, og gi beskjed med en gang om det er noe du mener er feil i referatet. Har du en samtale alene med arbeidsgiver, be arbeidsgiver etterpå bekrefte det dere har snakket om på e-post.
Gratis advokat
Ved mistanke om usaklig oppsigelse, og om noen økonomiske krav er oppfylt, har du krav på gratis advokat. Du kan finne advokat som jobber med arbeidsliv her.
Kreve å fortsette i jobben
Du kan gå til sivilt søksmål, altså rettsak, mot arbeidsgiveren din. Der kan du kreve å få fortsette i stilling, eller å få erstatning om du har blitt usaklig oppsagt. Det er korte tidsfrister for å kreve forhandling eller ta saken til domstolen. Derfor er det ekstra viktig å be om hjelp med en gang. De fleste sakene ender med et forlik, som er en avtale mellom deg og arbeidsgiver. Men av og til må man til en domstol for å få en løsning. Da har man krav på gratis advokat i sånne saker.
Få hjelp fra LDO
Delete
Settings
Klag til diskrimineringsnemnda
Hvis du mener du blir utsatt for rasisme, kan du klage arbeidsgiveren inn til Diskrimineringsnemnda. Nemda kan stille krav til hva jobben din må gjøre, og de kan gi jobben din bot. Du kan kreve oppreisning og erstatning. Kontaktinformasjon til nemnda finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her.
Eksempler fra virkeligheten
Etnisitet og språk for tilkallingsvikar
En latvisk kvinne med nedsatt hørsel var tilkallingsvikar som renholder. Bedriften hadde fått støtte fra Nav for å ha henne ansatt. Når Nav stoppet støtten, tilbød ikke bedriften henne mer jobb. De sa at hun hadde fått jobb om hun hadde kunnet snakke og skrive norsk. Nemnda mente hun var blitt diskriminert på grunn av etnisitet (språk) og nedsatt funksjonsevne (nedsatt hørsel). Les mer her.
En latvisk kvinne med nedsatt hørsel var tilkallingsvikar som renholder. Bedriften hadde fått støtte fra Nav for å ha henne ansatt. Når Nav stoppet støtten, tilbød ikke bedriften henne mer jobb. De sa at hun hadde fått jobb om hun hadde kunnet snakke og skrive norsk. Nemnda mente hun var blitt diskriminert på grunn av etnisitet (språk) og nedsatt funksjonsevne (nedsatt hørsel). Les mer her.
Polsk kvinne usaklig oppsagt
En polsk kvinne ble først permittert, og så oppsagt. Bedriften sa det var fordi de ikke hadde behov for henne. Men samtidig søkte bedriften etter en ny ansatt, til å gjøre nesten akkurat det samme. Retten ga kvinnen erstatning og oppreisning. Les mer her.
En polsk kvinne ble først permittert, og så oppsagt. Bedriften sa det var fordi de ikke hadde behov for henne. Men samtidig søkte bedriften etter en ny ansatt, til å gjøre nesten akkurat det samme. Retten ga kvinnen erstatning og oppreisning. Les mer her.