Rasisme i arbeidslivet

Når du søker jobb eller er i jobb har du et ekstra sterkt vern mot rasisme gjennom både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Lovene gjelder når du søker jobb, når du er i jobb, og når du slutter å jobbe
et sted. Det vil si fra før en stilling lyses ut, som hvordan bedriften kartlegger sine behov og hvilke kvalifikasjoner de ønsker av søkerne. Hvilke ord de bruker i utlysningen. Hvordan de plukker ut kandidater til intervju. Hvordan de gjennomfører intervju. Hva de legger vekt på når de velger ut hvem som får tilbud om jobb. Eller hvilke vilkår de ansetter deg på.  Dette er bare noen eksempler på hvor reglene som skal verne deg mot rasisme i arbeidslivet kommer inn. Det er mange situasjoner som kan oppstå både før du begynner å arbeide og når du er ute i jobb. Vi beskriver noen av disse her. 

Formålet til arbeidsmiljøloven er å sikre et godt og inkluderende arbeidsliv.
 Arbeid står så sentralt i vårt samfunn, både for økonomien, det sosiale og hvordan vi måler oss selv (og andre), og diskrimineringsvernet er særlig sterkt i tilknytning til jobb. Det er gitt noen rettigheter og muligheter som bare finnes i arbeidsmiljøloven. Som muligheten til å be om innsyn i søkerlisten for å kunne vurdere de andre søkernes kvalifikasjoner opp
mot dine. Og det kanskje aller viktigste, for å få flest mulig arbeidsgivere
​til å følge opp alle disse pliktene, er at det finnes muligheter for å gi bedriften straff i form av for eksempel bøter når de ikke gjør det de skal.

For deg som søker jobb

Hver dag sender tusenvis av mennesker i Norge jobbsøknader – med rett utdanning, riktig erfaring og sterk motivasjon. Likevel opplever mange at døren forblir lukket, uten en tydelig forklaring på hvorfor. For en del jobbsøkere kan bakgrunnen deres spille en rolle som aldri burde ha noe å si.

Forskning viser at ikke alle stiller likt i møte med det norske arbeidsmarkedet. Konsekvensene rammer ikke bare den enkelte, men også et samfunn som går glipp av kompetanse det sårt trenger. Denne artikkelen ser nærmere på hvem som møter disse barrierene, og hva som skal til for å jevne ut spillebanen.

For deg som er i arbeid

Å ha fått jobben er ikke alltid ensbetydende med å ha fått en rettferdig plass i arbeidslivet. Mange som er i fast jobb opplever likevel at de må jobbe hardere for å bli hørt, oftere blir oversett ved forfremmelser, eller møter en tone fra kolleger og ledere som minner dem om at de ikke helt regnes som «en av gjengen».

Dette er en form for utenforskap som sjelden synes utenfra, og som derfor er vanskelig å ta tak i. Terskelen for å si ifra er høy – frykten for å ikke bli trodd, eller for å stemples som vanskelig, holder mange tilbake. Likevel er det nettopp disse erfaringene som gjør at mange til slutt velger å slutte, på tross av at de egentlig ikke burde trenge å det.

Hvem opplever du det fra – på arbeidsplassen.

Når noen opplever rasisme på arbeidsplassen, kommer det ikke alltid fra samme hold. For noen er det en kollega som jevnlig kommer med kommentarer som stikker litt for dypt. For andre er det en leder som konsekvent overser dem i møter, eller som stiller høyere krav til dem enn til resten av teamet. 

Det kan også komme fra mer uventede steder – kunder, samarbeidspartnere eller til og med systemer og kulturer som er så innarbeidet at ingen stiller spørsmål ved dem. Uansett hvor det kommer fra, er konsekvensen den samme: en følelse av å ikke høre helt til, selv på en arbeidsplass man har all rett til å være.

Slutte i jobb – rettigheter og formaliteter

Å avslutte et arbeidsforhold kan være en sårbar situasjon, særlig for dem som allerede har opplevd å bli behandlet urettferdig. Det er viktig å kjenne
​til sine rettigheter – enten man selv velger å si opp, eller blir sagt opp av arbeidsgiver. Oppsigelsestiden, retten til skriftlig begrunnelse og krav om attest er ting enhver arbeidstaker har krav på, uavhengig av bakgrunn.

En god attest og ærlige referanser kan bety mye for veien videre. Dessverre opplever noen at attesten ikke gjenspeiler den jobben de faktisk har gjort, eller at referansepersoner omtaler dem på en måte som ikke er faglig begrunnet. Å vite hva en attest skal inneholde, og hva som er lov å si som referanse, er derfor nyttig kunnskap å ha med seg ut av et arbeidsforhold.

Rettigheter når du sier fra/varsler

Hvordan man sier fra om noe som er galt, eller hva man kaller det, har ikke 
betydning for hva arbeidsgiver skal gjøre eller hva som er dine rettigheter. 
Det viktige er at arbeidsgiver har fått beskjed. Det man bør passe på, er å si fra skriftlig og til riktig sted/person.

​Man skal gi beskjed til en som kan gjøre noe.  Det kan være leder, HR, verneombud eller tillitsvalgt, eller annet sted som står i bedriftens rutiner. 
Fordi lovreglene om varsling i arbeidsmiljøloven er lettere å 
lese, så bruker vi først og fremst disse i denne delen.