Rasisme i barnehagen?

Når vi snakker om rasisme i barnehage vil noen av oss tenke: Kan så små barn være rasister? Andre vil tenke på episoder fra barnehagen der barn ikke vil leke med andre på grunn av hudfarge eller religion, på foreldre som ikke vil snakke med minoritetsnorske pedagoger, eller på ansatte i barnehagen som uttaler seg nedlatende om andre kulturer og religioner.

Vårt utgangspunkt og tidligere erfaring med rasisme vil påvirke hva vi ser og gjør i møte med rasisme. For at alle skal kunne forebygge og håndtere rasisme er det viktig å ha kunnskap om hva det er, hvordan det virker og hvilke hindringer som finnes for arbeidet mot rasisme. Å jobbe mot rasisme er noe barnehagen skal gjøre. Barnehageloven sier at barnehager skal jobbe systematisk for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø (Barnehageloven, 2005). Rasisme kan føles som et ubehagelig tema å ta tak i, men det forekommer i barnehagen, og det går alltid ut over noen og kommer fra noen. Derfor må vi ta tak i det.

Hva er rasisme?

Rasisme handler om å tillegge mennesker negative egenskaper på grunn av hudfarge, etnisitet, språk, kultur eller religion – eller det man tror er deres bakgrunn. Slike antagelser kan være at noen er late, mindre smarte, voldelige, kvinneundertrykkende eller kriminelle. Dette er fordommer, og når fordommer får styre hvordan vi tenker, snakker og behandler hverandre kan det føre til diskriminering.

Rasisme kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Den kan være ideologisk – for eksempel ideologien at hvite mennesker er bedre, og hvor vold, terror og drap blir brukt mot andre grupper og individer. Hendelser som drapet på Benjamin Hermansen i 2001, på Tamima Bibras Juhar i 2025, og terrorangrepet i Bærum i 2019 er eksempler på ekstreme rasistiske handlinger.

Man trenger ikke å ha et uttalt rasistisk tankesett, tilhøre en ideologi eller støtte ekstremisme for å gjøre eller videreføre rasistiske handlinger. Rasisme kan også skje gjennom hverdagslige holdninger, språk og handlinger. Begrepet hverdagsrasisme- beskriver dagligdagse og ofte gjentakende ytringer og hendelser som . Det kan komme til uttrykk gjennom blikk, kommentarer, antakelser eller forskjellsbehandling i hverdagslige handlinger. Slike handlinger kan være bevisste eller ubevisste, og kan til og med virke ufarlige for avsenderen, men for den som mottar dem er de en påminnelse om at deres hudfarge, kultur, religion eller språk påvirker hvordan andre ser og behandler dem.

Mange som ikke har opplevd rasisme selv forbinder rasisme med noe som har skjedd og skjer andre steder i verden. Dette kan være et hinder for å se rasismen som skjer her og nå. Rasisme kan skje både bevisst og ubevisst, og man kan si og gjøre rasistiske ting selv om det ikke var intensjonen. Det ubevisste kan for eksempel komme til uttrykk gjennom undervurdering av andre på grunn av hvilken etnisk eller religiøs gruppe man forbinder dem med, eller fordi noen snakker med en aksent som oppleves som fremmed. Det bevisste kommer til uttrykk gjennom diskriminerende handlinger som for eksempel at et barn med brun hudfarge ikke får være Lucia.

Barn og unges erfaringer med rasisme

Forskningen på barnehage viser at barn allerede i barnehagealder opplever andregjøring fra andre barn og voksne på grunn av deres hudfarge, kultur eller religion. Majoriteten av barnehager jobber aktivt med mangfold gjennom sin pedagogiske praksis, men samtidig forekommer det praksiser hvor minoritetsbarna blir pekt på som annerledes og blir definert ut av det norske felleskapet. Det forekommer også mobbing, utestenging og rasistiske ytringer blant barn. I tillegg beskriver ansatte med minoritetsbakgrunn at de også opplever rasisme, islamofobi og begrensninger med å gjennomføre jobben i barnehagen på grunn av rasismen (Bjørnaas, 2025).

Carla Ramirez og Marit Ursin (2025) har studert lek og vennskap i en førsteklasse. Forskningen viste at barn leker på tvers av grupper, og at for eksempel Barbie-dukker med forskjellige kropper er tilgjengelig. I selve leken fant de likevel rasistiske forestillinger hos barna. De hvite og blonde dukkene ble helter, og fikk de snille rollene, mens de mørkere dukkene ofte ble de slemme og onde i historiene som barna skapte.

Konsekvenser av rasisme

Konsekvenser av rasisme er mange. Psykologen Winnie Nyheim-Jomisko forteller at det er klar sammenheng mellom å oppleve rasisme som barn og å utvikle angst, depresjon eller andre former for uhelse (Bjørnaas, 2025). Erfaringer med rasisme kan føre til at et negativt selvbilde utvikler seg knyttet til hudfarge, religion, etnisitet eller språk. Det kan for eksempel komme til uttrykk ved at barn prøver å vaske bort hudfargen sin. Hvis barn opplever at deres hudfarge eller religion får mye negativ oppmerksomhet, så kan det føre til minoritetsstress. Altså, at de bruker tid på å vurdere omgivelsene, tilpasse seg og være på vakt mot mulig diskriminering og negative reaksjoner. Nedlatende kommentarer om andre språk eller at norsk tydelig foretrekkes og får forrang, kan også føre til skam og uvilje mot å snakke andre språk enn norsk.

Rasisme er en del av hverdagen

De siste årene har det kommet ny forskning som viser at rasisme er en del av hverdagen for mange barn og unge. En studie viser at rundt 45 prosent av unge med minoritetsbakgrunn har blitt utsatt for rasistiske ytringer de siste 12 månedene. Samtidig viser studien forskjeller i erfaring. De som opplever mest rasisme er unge med afrikansk bakgrunn (hele 7 av 10), mens henholdsvis 64 og 63 prosent av unge med bakgrunn fra Midtøsten og Asia rapporterer om opplevd rasisme (Proba, 2023).

Rapporter viser at rasistisk ordbruk i stor grad er normalisert i skolemiljøer, og at mange lærere opplever det som krevende å vite hvordan de skal møte dette. Barn og unge bruker ofte mye energi på å håndtere rasisme selv, noe som kan bidra til internalisering av rasisme, konsentrasjons- og motivasjonsvansker, dårlig selvbilde og dårlig selvfølelse (Unicef, 2022, Redd Barna, 2024). Internalisering av rasisme betyr at en begynner å tro på det andre sier om en, og det går utover selvfølelsen. Rasisme kan føre til at man lever i en form for beredskap, alltid klar til å svare tilbake, eller grublende på hva man kunne gjort annerledes forrige gang man opplevde rasisme. Dette vil gå utover konsentrasjonen og muligheten for å lære.

Barn og unge som opplever rasisme melder at de ofte ikke blir tatt på alvor når de sier ifra, og at undervisningen om rasisme i skolen er utilstrekkelig. Barn og unge opplever også rasisme i andre daglige miljøer i tillegg til skolen, som i nabolag, på idrettsarenaer, i sosiale medier og i forum for gaming (Unicef, 2022, Redd Barna, 2024, Trysnes og Skjølberg, 2024).