Skepsis og fordommer
Noen grupper opplever mye skepsis og fordommer, fordi det finnes negative stereotypier om dem. Det vil si «sannheter» om alle som tilhører gruppen, som at innvandrere ikke er til å stole på og er kriminelle, at jøder styrer verden, eller at muslimer er kvinneundertrykkende. Fordommer gjør at du ikke blir sett som et menneske, men blir redusert til og vurderes ut fra andre personer sine holdninger til identiteter du har eller tilskrives. Holdninger og handlinger som gjør deg mindreverdig i deres øyne. Stereotypiske og fordomsfulle kommentarer kan fremstå ufarlige for de som sier dem. Men det er kjempebelastende å få slike kommentarer, uavhengig om de sies direkte til deg eller ikke. Konsekvensen er at du blir nedvurdert og ekskludert. Det kan få deg til å føle deg utrygg på å være deg selv, og påvirke din psykiske helse negativt.
Dine rettigheter
Du har krav på et godt arbeidsmiljø, fritt for rasisme. For å få til det må jobben din forebygge rasisme. Dette er del av det som kalles HMS-arbeid. Det er noe alle arbeidsgivere skal jobbe med, hele tiden.
Noe av det jobben din må er å gjøre en risikovurdering. Rasisme bør være en del av risikovurderingen, fordi rasisme er en helserisiko – både fysisk og psykisk. Jobben din må undersøke hvor og når det er fare for rasisme. De må undersøke hvordan dere som jobber der har det. Har noen opplevd rasisme? Vurderingene og undersøkelsene skal gjøres sammen med ansatte og tillitsvalgte. Basert på dette må man sette inn tiltak for å forebygge og å hindre rasisme.
Det er ikke nok å gjøre alt dette én gang. HMS-arbeidet er noe det skal jobbes med hele tiden. Det er viktig å undersøke om tiltakene man har fungerer. Man må se på om arbeidsmiljøet blir bedre, om det er noe man må forandre eller om man kanskje må gjøre noe mer eller noe annet.
Det er fortsatt arbeidsplasser hvor rasistiske vitser og kommentarer (eksempel her) er vanlig. Det er «bare sånn det er», «det må man tåle om man skal jobbe her», sies det typisk om man tar det opp. Det er ikke riktig! Uansett hvor man jobber har man krav på et godt arbeidsmiljø. En rasistisk sjargong må tas tak i, og da må jobben din sette inn tiltak for å få slutt på den. Personer med lederansvar har et ekstra ansvar for å være et godt eksempel, og å si klart fra om at slik oppførsel ikke godtas.
Noe av det jobben din må er å gjøre en risikovurdering. Rasisme bør være en del av risikovurderingen, fordi rasisme er en helserisiko – både fysisk og psykisk. Jobben din må undersøke hvor og når det er fare for rasisme. De må undersøke hvordan dere som jobber der har det. Har noen opplevd rasisme? Vurderingene og undersøkelsene skal gjøres sammen med ansatte og tillitsvalgte. Basert på dette må man sette inn tiltak for å forebygge og å hindre rasisme.
Det er ikke nok å gjøre alt dette én gang. HMS-arbeidet er noe det skal jobbes med hele tiden. Det er viktig å undersøke om tiltakene man har fungerer. Man må se på om arbeidsmiljøet blir bedre, om det er noe man må forandre eller om man kanskje må gjøre noe mer eller noe annet.
Det er fortsatt arbeidsplasser hvor rasistiske vitser og kommentarer (eksempel her) er vanlig. Det er «bare sånn det er», «det må man tåle om man skal jobbe her», sies det typisk om man tar det opp. Det er ikke riktig! Uansett hvor man jobber har man krav på et godt arbeidsmiljø. En rasistisk sjargong må tas tak i, og da må jobben din sette inn tiltak for å få slutt på den. Personer med lederansvar har et ekstra ansvar for å være et godt eksempel, og å si klart fra om at slik oppførsel ikke godtas.
Dette kan du gjøre
Dokumenter
Ta vare på din helse
Si ifra til den det gjelder
Si fra til tillitsvalg eller verneombud
Si fra til ledelsen
Varsle til din arbeidsgiver
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
Få hjelp fra LDO
Anmeld til politi
Klage på arbeidsgiver til likestilling- og diskrimineringsnemda
Dokumenter
Skepsis og fordommer viser seg gjennom mange små ting over lang tid. Man kan tenke at det er “jo bare bagateller”. Men reagerer du på det, så er det ikke en bagatell. Skriv ned etterhvert. Ha for eksempel et notat på mobilen din, sånn at du alltid kan skrive ned så snart som mulig. Da får du en oversikt som er viktig om du vil få arbeidsgiver til å ta tak i dette, eller om du senere vil gå videre med dette på annen måte.
Ta vare på din helse
Det er vanskelig å møte på skepsis og fordommer. Snakk med noen du stoler på. Eller ring en hjelpetelefon. Undersøk om jobben din har en bedriftshelsetjeneste du kan snakke med, eller annen avtale med lege eller psykolog. Føler du at situasjonen påvirker deg negativt i større grad bør du ha dialog med fastlegen din. Du kan bli sykemeldt på grunn av fysiske eller psykiske plager rasismen gir deg. Fastlegen kan henvise deg videre til offentlig godkjent psykolog. Der må du kun betale egenandel. Har du fått vondt i kroppen kan du selv kontakte fysioterapeut, uten henvisning fra lege. Velger du fysioterapeut med driftstilskudd betaler du kun egenandel.
Leger kan si at de ikke sykemelder
Leger kan si at de ikke sykemelder på grunn av rasisme, dårlig arbeidsmiljø eller konflikter på arbeidsplassen. Det er viktig at du viser hvilke helsekonsekvenser den gir deg, og at du har behov for sykemelding på grunn av det. Å ikke får sove om natta, få angst eller være redd for å gå på jobb, er noen eksempler på det.
Si ifra til den det gjelder
Dersom du føler deg trygg og komfortabel kan du ta det opp direkte med de som oppfører seg slik. Les mer her. Din arbeidsgiver har ansvar for å lage en plan og rutiner på hvordan reagere på ulike situasjoner, som alle ansatte skal kjenne til.
Si fra til tillitsvalg eller verneombud
Du kan snakke med tillitsvalgt, verneombud eller fagforening. De kan gi deg mer informasjon om hva de kan gjøre, eller hva dere sammen kan gjøre. Dersom du vil være anonym, kan de ta opp saken som en generell klage fra ansatte. Da vil ledelsen få beskjed om at noen har sagt ifra om fordommer og skepsis på jobben, og så jobber man for å bedre arbeidsmiljøet ut fra det.
Si fra til ledelsen
Du kan fortelle hva du opplever og hvordan det påvirker deg og din trivsel. Det er dessverre ikke alle ledere som har kunnskap om rasisme, stereotypier og fordommer. Vi har laget informasjon om rasisme som kan hjelpe deg. Du kan si ifra i et eget møte eller i en vanlig medarbeidersamtale. Uansett er det lurt å ha skriftlig bevis. Du kan be om referat eller sende mail i etterkant. Hvis du skal varsle etterpå så har du bevis for at du har sagt ifra. I møter med ledelsen kan du velge å ha med tillitsvalgt, verneombud eller en annen kollega som støtte.
Varsle til din arbeidsgiver
Da kan det være lurt å knytte varselet til et uforsvarlig arbeidsmiljø – kritikkverdige forhold, for loven sier at du har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Man bør varsle skriftlig, og ta vare på dokumentasjon om at man har varslet. Å si ifra til en leder er egentlig det samme som å varsle, men noen ganger må man være mer tydelig på at man faktisk varsler for å bli tatt på alvor. Når du varsler har du krav på at saken din blir fulgt opp, og at du blir beskyttet av arbeidsgiver. Les mer om varsling her.
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her.
Få hjelp fra LDO
Anmeld til politi
Hvis du har opplevd hatefull ytring, trusler, hensynsløs adferd, vold eller annet straffbart kan du anmelde til politiet. Politiet har et eget støttesenter som kan hjelpe deg med anmeldelse. Du må møte opp på en politistasjon for å anmelde rasisme. Du kan ha med en person du er trygg på, men ikke en som er et mulig vitne i saken. Du kan også kontakte disse organisasjonene for å få råd.
Klage på arbeidsgiver til likestilling- og diskrimineringsnemda
Om jobben din ikke har gjort det de skal, kan du klage de inn til nemnda. Nemda kan stille krav til hva jobben din må gjøre, og de kan gi jobben din bot. Du kan kreve oppreisning og erstatning. Kontaktinformasjon finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her.
Du kan lese om dine rettigheter når du har sagt ifra her.
Du kan lese om dine rettigheter når du har sagt ifra her.
Eksempler fra virkeligheten
Rasisme mot mange ansatte over lang tid
Mange av de som jobbet ved Eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo ble utsatt for rasisme fra andre kollegaer. Det ble laget apelyder og sagt ting som «black stupid man» og «guling» og «kineser». De andre ansatte mente det bare «var del av fleipete sjargong». Likestillings- og diskrimineringsombudet mente Universitetet ikke gjorde nok for å ta vare på sine ansatte. Universitetet skulle stilt større krav til de andre ansatte, og satt i gang holdningskampanjer. Les mer her.
Mange av de som jobbet ved Eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo ble utsatt for rasisme fra andre kollegaer. Det ble laget apelyder og sagt ting som «black stupid man» og «guling» og «kineser». De andre ansatte mente det bare «var del av fleipete sjargong». Likestillings- og diskrimineringsombudet mente Universitetet ikke gjorde nok for å ta vare på sine ansatte. Universitetet skulle stilt større krav til de andre ansatte, og satt i gang holdningskampanjer. Les mer her.
Rasisme innad i politiet
En forsker undersøkte hvordan politifolk med minoritetsbakgrunn hadde det i politiet. Veldig mange opplevde å bli behandlet annerledes. Ofte småting, som vi til sammen kaller rasisme. Det kunne være forventning om at man ikke har gått på ski, eller kommentarer som «faen, du skriver jo godt norsk» eller skepsis til lojalitet. Mange mindre, litt diffuse ting, som sammen viste et generelt problem med rasistiske holdninger i politiet. Les mer her og her.
En forsker undersøkte hvordan politifolk med minoritetsbakgrunn hadde det i politiet. Veldig mange opplevde å bli behandlet annerledes. Ofte småting, som vi til sammen kaller rasisme. Det kunne være forventning om at man ikke har gått på ski, eller kommentarer som «faen, du skriver jo godt norsk» eller skepsis til lojalitet. Mange mindre, litt diffuse ting, som sammen viste et generelt problem med rasistiske holdninger i politiet. Les mer her og her.