AttestAttest er et skriftlig dokument som du har krav på når du slutter i jobb. Attesten skal si noe om hva du har gjort på jobben og hvor lenge du har jobbet. Den kan også si noe om egenskaper du har vist, og kvaliteten på arbeidet ditt, men det er ikke noe man kan kreve. Dersom du har fått avskjed, har arbeidsgiver mulighet til å skrive det i attesten uten å si noe mer om hvorfor du fikk avskjed.
Du skal få en attest ganske raskt når du slutter. Det er viktig å få med en gang, sånn at personen som skriver den kjenner deg og husker deg. Pass på at alle tall i attesten er riktig! Er det noe feil bør du si fra om at det rettes med en gang. Attesten må også ha en signatur. Tar det tid før du får attesten, send en e-post og etterlys den. Har du tillitsvalgt, sett hen på kopi. |
|
|
ReferanseNår du søker ny jobb må du ha referanser. En referanse er en person som kjenner deg og vet hvordan du jobber. Det er ofte tidligere sjefer eller kollegaer. Men har du vært med i et styre, en organisasjon, vært frivillig eller lignende så kan det være fint å ha noen derfra som referanse.
Du må selv spørre om noen vil være referanse for deg. Det bør du gjøre både før du skriver de på listen din, og når du søker på en jobb. De må være forberedt på å bli ringt av en mulig ny arbeidsgiver. Om du er i jobb i dag kan det være vanskelig å si på jobben at du søker ny jobb. Du bør likevel ha noen referanser. Og i noen stillinger er det et krav med 2 eller 3 referanser. Tenk etter om en kollega, en kunde eller noen andre du har tillit til kan være referanse for deg. Om du på grunn av rasisme eller konflikt ikke har referanser fra din siste arbeidsplass, så kan det være du får spørsmål om hvorfor. En måte å svare på kan være: «Jeg ønsker ikke å snakke negativt om arbeidsplassen, men det har vært utfordringer med dårlig arbeidsmiljø. Jeg opplevde ikke å passe inn, og det har vært vanskelig å fortsette.» |
Oppsigelse og avskjedÅ slutte i jobb kan skje ved oppsigelse eller avskjed. Oppsigelse er når arbeidsgiver sier deg opp eller du selv slutter, og har en viss frist.
Avskjed er når du slutter i jobben øyeblikkelig. Oppsigelse kan være frivillig — du gir beskjed skriftlig om at du slutter. Du må ikke gi noen grunn. Oppsigelse kan være indirekte fra arbeidsgiver, ved at du «presses» ut. Dette kan skje ved at du: • Permitteres først, på ubestemt tid • Mister arbeidsoppgaver • Ikke får lovede vakter eller oppgaver Du kan oppleve å bli oppsagt fordi du har varslet om rasisme, fordi du har stilt krav om tilrettelegging eller noe annet som arbeidsgiver tenker du er vanskelig eller kravstor. Rasisme er ulovlig grunn for oppsigelse eller avskjed. Som arbeidstaker har du mange rettigheter i arbeidsmiljøloven. Les mer om dine rettigheter når du har varslet, sagt fra eller anmeldt. Dette er regler som skal følges av din arbeidsgiver. |
|
Dine rettigheter
Krav til oppsigelsenEn oppsigelse skal være skriftlig. Den skal gis til deg personlig, eller sendes som rekommandert brev (ikke vanlig brevpost). Oppsigelsen skal ha informasjon om rettighetene du har som oppsagt. Du kan kreve å få en begrunnelse på hvorfor du ble sagt opp, og du kan kreve at begrunnelsen
skal være skriftlig.
|
|
|
OppsigelsesfristDet står i arbeidsavtalen din hvor lang oppsigelsesfrist du har, det vil si hvor lenge du skal jobbe etter at du har blitt sagt opp. Står det ikke noe i avtalen er fristen 1 måned. Fristen går fra den første i neste måned: Sies du opp 5. januar, skal du jobbe ut februar.
Det er lengre frister om du har jobbet lenge på samme sted: • Minst fem år: minst to måneder. • Minst ti år: minst tre måneder. • Minst ti år, fylt 50 år: minst fire måneder. • Minst ti år, fylt 55 år: minst fem måneder. • Minst ti år, fylt 60 år: minst seks måneder. |
Saklige grunner for oppsigelseEn oppsigelse skal ha en saklig grunn. Saklig grunn kan være:
Ting ved virksomheten som gjør at noen må slutte: for eksempel ny teknologi, økonomisk krise som gjør at de må kutte kostnader eller flytting av produksjon til utlandet. Flere avdelinger slås sammen til én. Hvor flink du er i jobben: Arbeidsgiver bestemmer hvilke krav som stilles til jobben du gjør. Noen dårlige dager, slurv, eller at du en dag mangler motivasjon er helt greit. Men mestrer du faglig sett ikke stillingen, så har arbeidsgiver vanligvis saklig grunn til å si deg opp. Dersom arbeidsgiver ikke har gitt deg god nok opplæring, veiledning eller oppfølging, kan det likevel være at arbeidsgiver ikke kan si deg opp, men heller må følge opp sine egne plikter overfor deg. Som å gi deg god nok opplæring. Arbeidsgiver kan ikke si deg opp bare fordi andre kanskje kan gjøre jobben bedre enn deg – det er ikke en saklig grunn. Nettopp hvor flink du er til å gjøre jobben din, er noe arbeidsgiver tester ut under prøvetiden når du starter i en jobb. Etter at prøvetiden er over, er det derfor vanskelig å si deg opp fordi du ikke er flink nok. Om det er noe ved deg personlig som gjør at du blir oppsagt, er det strenge krav til hva som er saklig. For det første bør arbeidsgiver ha tatt det opp med deg først. Enten for en dialog om hva du (og de) kan gjøre, eller for å gi deg en advarsel slik at du får muligheten til å bedre adferd. Om du har gjort noe negativt for bedriften, med vilje, skal det ikke så mye til for å kunne si deg opp. Men har du gjort noe som var negativt, ved et uhell, så kreves det mer for å kunne si deg opp. Har du påført en kollega en skade, har bedriften en plikt til å ta vare på kollegaen din også, og vil da i noen tilfeller ha saklig grunn til å si deg opp eller omplassere deg. |
|
|
Hvem som blir sagt oppOm dere har tillitsvalgte, har arbeidsgiver drøftet oppsigelsen med dem først. Når det er oppsigelser på grunn av virksomheten, skal det drøftes om bedriften kan omplassere noen til andre stillinger.
Det har vært vanlig praksis å følge ansiennitetsprinsippet — de som ble ansatt sist, må gå først. Men bedriften kan også se på kvalifikasjoner, utdanning og erfaring. Du og dine tillitsvalgte må være oppmerksomme på om noen grupper blir oppsagt. Er det bare de med minoritetsbakgrunn? Bare muslimer? Bare kvinner? Da kan oppsigelsen være usaklig. |
Kan du gjøre noe annet for bedriften?Om du kan utføre en annen jobb for bedriften, så skal du få tilbud om det. Det er en plikt for arbeidsgiver å omplassere deg. Da vil det ikke være saklig grunn for å si deg opp.
Blir du omplassert til annen stilling, er det ikke sikkert du har krav på samme lønn, arbeidstid eller trygedgoder. Det kan være lurt å avklare med tillitsvalgt før du tar ny avtale med arbeidsgiver. |
|
|
Under prøvetidNy i jobb? Arbeidsgiver kan kreve prøvetid for å se om du er skikket. Det står i avtalen din hvor lang prøvetiden er — den kan maksimalt være 6 måneder.
Under prøvetiden er oppsigelsesfristen to uker, om annet ikke står i avtalen. For arbeidsgiver er det enklere å si deg opp under prøvetiden. I tillegg til de vanlige reglene, kan bedriften si deg opp om du: • Ikke tilpasser deg som forventet • Ikke har høyt nok faglig nivå • Ikke er pålitelig Arbeidsgivers krav må være rimelige og dokumenterbare. |
AvskjedAvskjed er den kraftigste reaksjonen en arbeidsgiver kan ha. Du må forlate jobben din med en gang. Du har ingen oppsigelsesfrist, og vil ikke ha krav på lønn videre. Du kan måtte gå i 18 uker uten dagpenger fra NAV. Det vil stå i attesten din at du har fått avskjed.
Konsekvensene er såpass store at det stilles strenge krav til arbeidsgiver om saklig grunn for avskjed. Det må være et grovt eller alvorlig brudd, og arbeidsgiver må ha behov for at du slutter med en gang. Alle reglene som gjelder for oppsigelse, gjelder også ved avskjed. |
|
Dette kan du gjøre
Ta vare på din helseRasisme er ubehagelig å utsettes for. Du kan ringe hjelpetelefoner du kan snakke med om stresset du opplever. Undersøk om jobben din har bedriftshelsetjeneste eller annen avtale om lege/psykolog. Ta kontakt med din fastlege — du kan bli sykmeldt på grunn av belastningen rasismen gir. |
DokumenterDet er lurt å skrive ned alt ved prosessen, hva som blir sagt muntlig og ting du lurer på som ikke ble besvart. Ved konkrete hendelser: skriv klokkeslett, hvem som var der, hva som ble sagt og hva som ble gjort. Skriv ned med en gang, mens du husker det. Ta vare på all skriftlig dokumentasjon. |
Krev å fortsette i jobbenDu kan gå til sivilt søksmål mot arbeidsgiveren. Du kan kreve å få tilbake stillingen din, eller få erstatning om du har blitt usaklig oppsagt. De fleste sakene ender med et forlik — en avtale mellom deg og arbeidsgiver. Men noen ganger må man til domstol for å få en løsning.
|
Møte med arbeidsgiverDu kan be om møte med arbeidsgiver, og da er det lurt å ha med deg noen. Det kan være en kollega du har tillit til, verneombud eller tillitsvalgt. Be om skriftlig referat, og gi beskjed med en gang om noe er feil. Har du en samtale alene, be arbeidsgiver bekrefte det dere har snakket om på e-post. |
Klag til diskrimineringsnemndaHvis du mener du blir utsatt for rasisme, kan du klage arbeidsgiveren inn til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan stille krav om at arbeidsgiver må gjennomføre endringer for å unngå at det skjer igjen. Får du medhold, har du krav på erstatning og oppreisning.
|
Snakk med tillitsvalgt, verneombud eller fagforeningDe kan gi deg mer informasjon om hva du kan gjøre, eller hva dere sammen kan gjøre. Alle fagforeninger har jurister eller advokater som hjelper med slike saker. Snakk med tillitsvalgt eller ring fagforeningen din for videre hjelp. |
Få hjelp fra LDOLikestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mange gode råd på sin nettside. De kan hjelpe deg med din sak, og gi råd om du tenker det kan være rasisme som ligger bak. |
BevisOpplever du at arbeidsgiver opptrer truende eller ubehagelig, er det greit å filme eller ta opp lyd. Du kan ta opp samtaler du selv er med i, men ikke dele dem med andre. |
Gratis advokatVed usaklig oppsigelse, og om noen økonomiske krav er oppfylt, har du krav på gratis advokat. Du kan finne advokat som jobber med arbeidsrett. |
Eksempler fra virkeligheten
Etnisitet og språk for tilretteleggelseEn tunghørt kvinne med nedsatt hørsel var tilretteleggingsvikar som rengholder. Bedriften hadde fått støtte fra NAV for å ha henne ansatt. Da NAV stoppet støtten, tilbød ikke bedriften henne mer jobb. Da en av kvinnens venner spurte om hun hadde hørt med å snakke mer og skrive norsk. Nemnda mente hun var blitt diskriminert på grunn av etnisitet (språk) og redusert funksjonsevne (nedsatt hørsel). |
Polsk kvinne usaklig oppsagtEn polsk kvinne ble først permittert, og så oppsagt. Bedriften sa det var fordi de hadde mistet noe arbeid. Men samtidig søkte bedriften etter en ny ansatt, til å gjøre noe ikke akkurat det samme. Retten ga kvinnen erstatning og oppreisning.
|