Vanskelig, men viktig
Mange ønsker bare å glemme det som er skjedd, eller gå videre i livet uten å gjøre noe med det. Det kan være gode grunner til dette. Men det kan også være viktig å dele opplevelsen med andre. Det å bære på opplevelsene alene kan bli som et gnagsår. Det begynner som et lite sår, men det kan vokse seg større etter hvert som man opplever flere ting.
Selv om det er vanskelig, bør du snakke med noen du stoler på om hvordan du har det. Det kan hjelpe deg å få det bedre. Det kan være noen du kjenner godt, for eksempel familie eller venner, men det kan også være lurt å ta kontakt med noen som jobber med rasisme og som vet hva du går gjennom.
Det kan også være fint å kontakte fagfolk eller frivillige som er vant til å snakke om psykisk helse og vanskelige temaer rundt det. Forklar hvordan du kjenner deg, og få hjelp til å bearbeide følelsene.
Selv om det er vanskelig, bør du snakke med noen du stoler på om hvordan du har det. Det kan hjelpe deg å få det bedre. Det kan være noen du kjenner godt, for eksempel familie eller venner, men det kan også være lurt å ta kontakt med noen som jobber med rasisme og som vet hva du går gjennom.
Det kan også være fint å kontakte fagfolk eller frivillige som er vant til å snakke om psykisk helse og vanskelige temaer rundt det. Forklar hvordan du kjenner deg, og få hjelp til å bearbeide følelsene.
Hvorfor er det vanskelig å snakke om rasisme?
Mange som opplever rasisme syns det er svært vanskelig å snakke om. Det kan være mange grunner til dette. Rasisme handler om å bli utdefinert av et fellesskap. Rasisme handler om å bli sett som mindreverdig. Og rasisme handler ofte om å bli definert som noe helt annet enn det man er, og ønsker å være. Det kan også bidra til det som kalles minoritetsstress (les mer her). Vår stolthet gjør det ofte vanskelig å snakke om at vi har blitt behandlet dårlig.
Man vil ikke fremstå som sutrete. Men husk at rasisme er alvorlig. Det er ikke sutrete å snakke om at man har vært utsatt for noe alvorlig.
Ofte kommer rasismen fra noen man kjenner, som kolleger eller medelever, og man vil ikke skape uro ved å ta det opp. Men det kan uansett være lurt å dele tankene sine med noen man stoler på, selv om man ikke alltid orker å ta det opp med de som sa eller gjorde noe mot deg.
Man vil ikke fremstå som sutrete. Men husk at rasisme er alvorlig. Det er ikke sutrete å snakke om at man har vært utsatt for noe alvorlig.
Ofte kommer rasismen fra noen man kjenner, som kolleger eller medelever, og man vil ikke skape uro ved å ta det opp. Men det kan uansett være lurt å dele tankene sine med noen man stoler på, selv om man ikke alltid orker å ta det opp med de som sa eller gjorde noe mot deg.
Det er ikke din skyld
Det er viktig å huske at når du opplever rasisme så er det ikke din skyld. Mange kjenner på skam, men den eneste som bør kjenne på skam er den som sier eller gjør noe rasistisk.
Du er ikke alene
Mange er redd for å ikke bli tatt på alvor dersom man forteller om rasisme. Dette er det gode grunner til – alt for mange er blitt møtt med at «dette er ikke rasisme» eller «det var ikke ment slik», eller «du må forstå at de mente ikke noe vondt». Selv om det ikke er ment som rasisme, eller ment vondt, så kan det både være rasisme og gjøre vondt. Derfor er det viktig å ta på alvor, så det ikke får vokse seg til et stort sår.
Les mer om psykisk helse her.
Les mer om psykisk helse her.
Hjelpetelefoner og chat
- Mental Helses hjelpetelefon: 116 123.
- Kirkens SOS: 22 40 00 40.
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.
- Chat på sidetmedord.no eller soschat.no.
Hjelp til å gå videre med saken
Her er noen organisasjoner som har spesialkompetanse på rasisme og hatkriminalitet:
Spesielt for kvinner: