|
Vi må alle forholde oss til NAV på et tidspunkt. Om ikke før, så når vi går av med pensjon. Om vi står uten jobb skal NAV hjelpe oss med å finne jobb.
Om vi ikke klarer jobben vi har, skal NAV hjelpe oss med tilrettelegging eller å finne en annen jobb. De kan gi veiledning, og de har ulike kurs som for eksempel jobbsøkerkurs. De kan i noen tilfeller gi hjelp til kompetanseheving, sertifikater og annet som gjør deg bedre i stand til å få jobb eller til å få en annen jobb. I kontakt med saksbehandler eller veileder har de mer makt enn deg i situasjonen. Du som arbeidsledig kan være avhengig av hjelp fra dem for å komme ut i jobb igjen. Saksbehandleren har makten til å gi eller ikke gi deg denne hjelpen, som en representant for staten og systemet. Men alle ansatte i NAV skal handle i tråd med blant annet etiske retningslinjer, NAV -loven, forvaltningsloven, folketrygdloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Den saksbehandleren du møter er del av et stort system, og kan ikke si eller gjøre noe som strider med disse lovene. Det er viktig, fordi hvert eneste år er 2,8 millioner av oss i kontakt med NAV. NAV skal bidra med å skape et inkluderende arbeidsliv og et inkluderende samfunn. Når man opplever feil fra NAV er det viktig å si fra om det. Vi sier mer om dette under. Saksbehandler skal ikke si ting som gir deg en dårlig følelse, som er rasistiske eller kan være diskriminerende på andre måter. De kan ikke si sånt som at «utlendinger gidder jo ikke å jobbe», eller «sånne som dere må forstå at …». Saksbehandler skal unngå å veilede deg i en retning som er preget av fordommer mot deg. Som å anta at du som innvandrerkvinne bare kan jobbe med renhold, eldreomsorg eller barn. |
Dine rettigheter
|
Eksempler fra virkeligheten
Mistet jobbtilbud etter å ha sendt bildeEn kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv til bruk på ID-kort,
hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju. Så ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at hun var diskriminert på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her. Navn og intervjuForskning viser at søkere med utenlandskklingende navn har 25 % mindre sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju, sammenlignet med søkere med norske navn. Les mer her. |
Fikk ikke se søkerlisterEn mann mente han var godt kvalifisert til to stillinger hos Avinor, og ba om utvidede søkerlister når han ikke ble innkalt til intervju. Han fikk aldri slike lister. Antakelig var det derfor han mente seg diskriminert på grunn av etnisitet, og sendte en klage til nemnda. Først da sendte Avinor søkerlister, og en nærmere begrunnelse for hvorfor han ikke ble vurdert. Nemnda mente Avinor hadde gjort en grundig og god vurdering av kandidatene, og kunne ikke se at mannen var blitt diskriminert. Men de mente Avinor hadde brutt opplysningsplikten sin, og at Avinor skulle ha gitt mannen utvidede søkerlister og navn på de som ble ansatt. Les mer her. |
|
Rasismeveileder.no er opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven. Dette gjelder innholdet, strukturen og metoden som brukes på nettsiden.
Dersom du ønsker å bruke innhold eller metode fra Rasismeveileder.no, ta kontakt for samtykke. |
© Likestillingssenteret KUN