Stillingsutlysning
En stillingsutlysning, eller jobbannonse, sier hva arbeidsgiver behøver og tilbyr. Noen stillingsutlysninger er gode og grundige. Noen er korte og sier bare at de søker folk. Noen har så mange krav at ingen vil kunne fylle alle. Noen bruker samme tekst uansett hva de søker etter, slik at kravene som stilles ikke egentlig er relevante for stillingen. Husk at du kan søke selv om du ikke oppfyller alle krav!
Det er ikke sikkert den som har skrevet stillingsutlysningen har tenkt ordentlig gjennom hva de krever, og hvorfor de krever det. Det kan være at det kreves noe det ikke er lov å kreve. Det kan du lese mer om under “dine rettigheter” i denne teksten.
I mange stillingsutlysninger står det at de «oppfordrer folk med minoritetsbakgrunn til å søke». Det kobles gjerne med at mangfold er en verdi for bedriften, og at de ønsker mer mangfold blant ansatte. Men det kan også være at man tar det med for å se bra ut, at det er markedsføring og reklame bare.
I noen virksomheter med få eller ingen ansatte med minoritetsbakgrunn har det vært prioritert å få flere ansatte med slik bakgrunn. Da kan det stå i utlysningen at virksomheten alltid, om det er kvalifiserte søkere, skal kalle inn til intervju minst én søker med minoritetsbakgrunn. Dette er et tiltak som ikke er inngripende overfor andre, og som derfor vil være lovlig.
Det er ikke sikkert den som har skrevet stillingsutlysningen har tenkt ordentlig gjennom hva de krever, og hvorfor de krever det. Det kan være at det kreves noe det ikke er lov å kreve. Det kan du lese mer om under “dine rettigheter” i denne teksten.
I mange stillingsutlysninger står det at de «oppfordrer folk med minoritetsbakgrunn til å søke». Det kobles gjerne med at mangfold er en verdi for bedriften, og at de ønsker mer mangfold blant ansatte. Men det kan også være at man tar det med for å se bra ut, at det er markedsføring og reklame bare.
I noen virksomheter med få eller ingen ansatte med minoritetsbakgrunn har det vært prioritert å få flere ansatte med slik bakgrunn. Da kan det stå i utlysningen at virksomheten alltid, om det er kvalifiserte søkere, skal kalle inn til intervju minst én søker med minoritetsbakgrunn. Dette er et tiltak som ikke er inngripende overfor andre, og som derfor vil være lovlig.
Dine rettigheter
Som hovedregel kan ikke arbeidsgiver stille krav som har å gjøre med etnisitet eller religion.
Det er bare unntak fra hovedregelen dersom det:
«Ikke uforholdsmessig inngripende» betyr at man må se på hvilken konsekvens det har for de som da ikke kan søke, og så holde det opp mot årsaken og formålet som gjør at de ikke kan søke. Som et eksempel har hodeplagg i politiet vært «midt imellom». Politiet skal på grunn av sin rolle være helt nøytrale. Så de har et forbud mot hodeplagg. Men dette forbudet rammer særlig muslimske kvinner. Man har kommet til at et forbud mot hijab derfor er ulovlig. Det er likevel ennå ikke tillatt å bruke hijab i politiet. Land som Sverige og Storbritannia tillater hijab i politiet.
Det er bare unntak fra hovedregelen dersom det:
- Har en saklig grunn,
- Er nødvendig for å oppnå formålet, det vil si at uten denne type bakgrunn kan man ikke gjøre jobben sin, og
- Det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som utelates.
«Ikke uforholdsmessig inngripende» betyr at man må se på hvilken konsekvens det har for de som da ikke kan søke, og så holde det opp mot årsaken og formålet som gjør at de ikke kan søke. Som et eksempel har hodeplagg i politiet vært «midt imellom». Politiet skal på grunn av sin rolle være helt nøytrale. Så de har et forbud mot hodeplagg. Men dette forbudet rammer særlig muslimske kvinner. Man har kommet til at et forbud mot hijab derfor er ulovlig. Det er likevel ennå ikke tillatt å bruke hijab i politiet. Land som Sverige og Storbritannia tillater hijab i politiet.
Noen eksempler
Religion
Språk
Statsborgerskap og etnisitet
Religion
Det er kun i helt spesielle tilfeller det er lov å stille krav om religion, og bare når det er helt nødvendig for stillingen. Som eksempel: Et trossamfunn søker en religiøs leder (for eksempel prest eller imam). Trossamfunnet skal «fremme et bestemt religiøst livssyn», og i jobben som religiøs leder er det «avgjørende» at du «gjennomfører eller fremmer målet» til trossamfunnet. Da kan det stilles krav til din religion.
Dersom det samme trossamfunnet søker en sekretær, så skal trossamfunnet fortsatt «fremme et bestemt religiøst syn». Men som sekretær skal du ikke «gjennomføre eller fremme målet». Da kan det ikke stilles krav til din religion eller samlivsform. Da kan for eksempel ikke kirken kreve at søkere er kristne. De kan likevel på et intervju spørre om du er komfortabel med å jobbe for en arbeidsgiver med deres verdigrunnlag.
Dersom det samme trossamfunnet søker en sekretær, så skal trossamfunnet fortsatt «fremme et bestemt religiøst syn». Men som sekretær skal du ikke «gjennomføre eller fremme målet». Da kan det ikke stilles krav til din religion eller samlivsform. Da kan for eksempel ikke kirken kreve at søkere er kristne. De kan likevel på et intervju spørre om du er komfortabel med å jobbe for en arbeidsgiver med deres verdigrunnlag.
Språk
Arbeidsgiver kan stille krav til språk. Det er en del av det som heter «arbeidsgivers styringsrett». Krav til språk kan ikke være strengere enn det som er nødvendig for å gjøre jobben. For eksempel kan ikke en utenlandsk ambassade kreve at du skal snakke deres språk, dersom du skal jobbe som gartner. Det vil ikke være nødvendig for å gjøre jobben. Arbeidsgiver kan likevel kreve at dere kan kommunisere sammen, så et visst nivå på et felles språk kan normalt kreves.
Krav om språkkompetanse i stillingsannonser er vanlig. Det kan variere fra krav til å «beherske norsk», å «snakke flytende norsk», eller å «ha norsk som morsmål». Et generelt krav om «norsk som morsmål» kan være en måte å be om etnisk norske søkere, uten å be om det direkte. Det vil være ulovlig.
Når det gjelder krav om «norsk som morsmål», så sier ikke det noe om kunnskapsnivå. Å snakke et morsmål betyr ikke at man kommuniserer bra eller skriver helt korrekt norsk. Flerspråklige kan være mer bevisste på at ord kan bety flere ting, og at kroppsspråk er like viktig for å kommunisere.
Krav om språkkompetanse i stillingsannonser er vanlig. Det kan variere fra krav til å «beherske norsk», å «snakke flytende norsk», eller å «ha norsk som morsmål». Et generelt krav om «norsk som morsmål» kan være en måte å be om etnisk norske søkere, uten å be om det direkte. Det vil være ulovlig.
Når det gjelder krav om «norsk som morsmål», så sier ikke det noe om kunnskapsnivå. Å snakke et morsmål betyr ikke at man kommuniserer bra eller skriver helt korrekt norsk. Flerspråklige kan være mer bevisste på at ord kan bety flere ting, og at kroppsspråk er like viktig for å kommunisere.
Statsborgerskap og etnisitet
Loven sier ikke at det er forbudt å forskjellsbehandle på grunn av statsborgerskap. Men det å kreve et bestemt statsborgerskap utelukker mange søkere, og kan knyttes til etnisitet. Siden det ikke er lov å holde noen etniske grupper utenfor, vil et krav om norsk statsborgerskap som hovedregel være ulovlig.
Av og til er det lovlig å stille krav om norsk statsborgerskap. Et eksempel er jobber som handler om staten Norges sikkerhet, som hos forsvaret eller politiets sikkerhetstjeneste (PST). I mange stillinger hos de kreves norsk statsborgerskap, og det vil være lovlig. Men det gjelder ikke alle stillinger i forsvaret eller PST, også de skal vurdere for hver enkelt stilling om kravet er nødvendig. Hvordan det vil være for en søker med norsk statsborgerskap, men som har dobbelt statsborgerskap eller tidligere har hatt et annet statsborgerskap, er det ikke et klart rettslig svar på.
Det er omtrent aldri lov å kreve at en person skal ha en bestemt rase eller etnisitet. Det må ha en veldig god grunn og det må være helt nødvendig for utførelsen av arbeidet. Et eksempel hvor det antakelig var lovlig, var i forbindelse med ansettelser til sannhets- og forsoningskommisjonen for de historiske overgrepene mot samene. Mange av stillingene hadde krav om at søker hadde samisk bakgrunn. Å ha en sånn kommisjon uten samiske deltakere ville vært et nytt overgrep, så kravet var saklig og nødvendig. Da er det lovlig, så lenge det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som ikke er samer.
Av og til er det lovlig å stille krav om norsk statsborgerskap. Et eksempel er jobber som handler om staten Norges sikkerhet, som hos forsvaret eller politiets sikkerhetstjeneste (PST). I mange stillinger hos de kreves norsk statsborgerskap, og det vil være lovlig. Men det gjelder ikke alle stillinger i forsvaret eller PST, også de skal vurdere for hver enkelt stilling om kravet er nødvendig. Hvordan det vil være for en søker med norsk statsborgerskap, men som har dobbelt statsborgerskap eller tidligere har hatt et annet statsborgerskap, er det ikke et klart rettslig svar på.
Det er omtrent aldri lov å kreve at en person skal ha en bestemt rase eller etnisitet. Det må ha en veldig god grunn og det må være helt nødvendig for utførelsen av arbeidet. Et eksempel hvor det antakelig var lovlig, var i forbindelse med ansettelser til sannhets- og forsoningskommisjonen for de historiske overgrepene mot samene. Mange av stillingene hadde krav om at søker hadde samisk bakgrunn. Å ha en sånn kommisjon uten samiske deltakere ville vært et nytt overgrep, så kravet var saklig og nødvendig. Da er det lovlig, så lenge det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som ikke er samer.
Dette kan du gjøre
Kontakt arbeidsgiver
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
Få hjelp fra LDO
Klage inn til diskrimineringsnemnda
Ta vare på din helse
Kontakt arbeidsgiver
Er du usikker på hva arbeidsgiver egentlig ber om av kvalifikasjoner, eller hva du bør ha og hva du må ha, ring eller send e-post til den som er kontaktperson og spør. Det er en fin mulighet for deg til å få informasjon om stillingen, sånn at du kan skrive en bedre søknad.
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Se liste over organisasjoner som gir et slikt tilbud her.
Få hjelp fra LDO
De har mange gode råd på sin nettside. De kan fortelle deg om noe i teksten kan være rasisme. De kan kontakte arbeidsgiver og informere om at noe i jobbannonsen deres er rasisme, og be de om å endre på det. De trenger ikke nevne ditt navn. Hvis du selv vil snakke med bedriften om at de har gjort noe rasistisk, så er det viktig med skriftlig kommunikasjon. Kontaktinformasjon til LDO finnes her.
Klage inn til diskrimineringsnemnda
Du kan klage arbeidsgiveren inn til diskrimineringsnemnda. Det er viktig at du tar bilder eller skjermdumper av annonsen, og at du tar vare på eventuelle skriftlige meldinger med bedriften. Det vil være viktige bevis å sende inn til nemnda. Kontaktinformasjon finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her.
Ta vare på din helse
Det kan være vanskelig å stå i en situasjon uten jobb. Snakk med noen du stoler på. Du kan ringe hjelpetelefoner for å få noen å snakke med som kan forstå deg og møte deg på en god måte. Føler du at situasjonen påvirker deg negativt i større grad bør du ha dialog med fastlegen din. Man kan få en depresjon eller annen psykisk sykdom som behøver profesjonell hjelp.
Eksempler fra virkeligheten
Krav om norsk som morsmål
Bedriften stilte krav om at man hadde «norsk som morsmål» eller «morsmålslik norsk og grunnskoleutdanning fra Norge». Kvinnen hadde bodd i Norge i 28 år, hun hadde mastergrad i norsk som andrespråk, var utdannet lektor og hadde jobbet som lærer i over 20 år på norsk videregående skole. Det var ingen tvil om at hun hadde tilstrekkelige norskkunnskaper. Nemnda var derfor enig med kvinnen i at dette var diskriminering på grunn av etnisitet, fordi kravet som ble stilt ikke var nødvendig. Kvinnen fikk 55 000 kroner i oppreisning. Les mer her.
Bedriften stilte krav om at man hadde «norsk som morsmål» eller «morsmålslik norsk og grunnskoleutdanning fra Norge». Kvinnen hadde bodd i Norge i 28 år, hun hadde mastergrad i norsk som andrespråk, var utdannet lektor og hadde jobbet som lærer i over 20 år på norsk videregående skole. Det var ingen tvil om at hun hadde tilstrekkelige norskkunnskaper. Nemnda var derfor enig med kvinnen i at dette var diskriminering på grunn av etnisitet, fordi kravet som ble stilt ikke var nødvendig. Kvinnen fikk 55 000 kroner i oppreisning. Les mer her.
Språk og hijab
En kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv (til bruk på ID-kort) hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju, og etter det ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at det var diskriminering på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her.
En kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv (til bruk på ID-kort) hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju, og etter det ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at det var diskriminering på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her.
Sikkerhetsklarering og statsborgerskap
I en stillingsutlysning ble det krevd at man måtte kunne sikkerhetsklareres. En polsk søker fikk i e-post beskjed om at hun ikke var aktuell til stillingen. Bedriften skrev at søkerne måtte være etnisk norske, og ikke ha nær familie fra Øst-Europa eller Asia. De mente det fulgte av sikkerhetsloven. Det gjør det ikke. Nemnda mente kvinnen var blitt diskriminert på grunn av sin etnisitet. Les mer her.
I en stillingsutlysning ble det krevd at man måtte kunne sikkerhetsklareres. En polsk søker fikk i e-post beskjed om at hun ikke var aktuell til stillingen. Bedriften skrev at søkerne måtte være etnisk norske, og ikke ha nær familie fra Øst-Europa eller Asia. De mente det fulgte av sikkerhetsloven. Det gjør det ikke. Nemnda mente kvinnen var blitt diskriminert på grunn av sin etnisitet. Les mer her.
Etnisitet og innsyn i søkerliste
En mann mente han var godt kvalifisert til to stillinger hos Avinor, og ba om utvidede søkerlister når han ikke ble innkalt til intervju. Han fikk aldri slike lister. Antakelig var det derfor han mente seg diskriminert på grunn av etnisitet, og sendte en klage til nemnda. Først da sendte Avinor søkerlister, og en nærmere begrunnelse for hvorfor han ikke ble vurdert. Nemnda mente Avinor hadde gjort en grundig og god vurdering av kandidatene, og kunne ikke se at mannen var blitt diskriminert. Men de mente Avinor hadde brutt opplysningsplikten sin, og at Avinor skulle ha gitt mannen utvidede søkerlister og navn på de som ble ansatt. Les mer her.
En mann mente han var godt kvalifisert til to stillinger hos Avinor, og ba om utvidede søkerlister når han ikke ble innkalt til intervju. Han fikk aldri slike lister. Antakelig var det derfor han mente seg diskriminert på grunn av etnisitet, og sendte en klage til nemnda. Først da sendte Avinor søkerlister, og en nærmere begrunnelse for hvorfor han ikke ble vurdert. Nemnda mente Avinor hadde gjort en grundig og god vurdering av kandidatene, og kunne ikke se at mannen var blitt diskriminert. Men de mente Avinor hadde brutt opplysningsplikten sin, og at Avinor skulle ha gitt mannen utvidede søkerlister og navn på de som ble ansatt. Les mer her.
Språk og statsborgerskap
I 2012 søkte Forsvarsdepartementet renholdsarbeider hvor et må-krav var perfekt norsk, og at man var norsk statsborger. Likestillings- og diskrimineringsombudet sa i en avgjørelse at disse kravene var urimelige, usaklige og unødvendige. Og derfor diskriminerende. Les mer her
I 2012 søkte Forsvarsdepartementet renholdsarbeider hvor et må-krav var perfekt norsk, og at man var norsk statsborger. Likestillings- og diskrimineringsombudet sa i en avgjørelse at disse kravene var urimelige, usaklige og unødvendige. Og derfor diskriminerende. Les mer her
Mer om politi og hijab
Det har gjennom mange år vært diskutert om det skal være tillatt eller ikke med hijab i politiet (søker man etter “hijab i politiet” gir det over 100 000 treff). Likestillings- og diskrimineringsombudet sa forbudet var ulovlig. Nemnda var i 2010 enig med ombudet i sin avgjørelse. Likevel er det ennå ikke tillatt med hijab i norsk politi. Dette har blitt en politisk sak. De partiene som har sittet i regjering og som har kunnet bestemme har latt seg styre av debatt og saker i media.
Det har gjennom mange år vært diskutert om det skal være tillatt eller ikke med hijab i politiet (søker man etter “hijab i politiet” gir det over 100 000 treff). Likestillings- og diskrimineringsombudet sa forbudet var ulovlig. Nemnda var i 2010 enig med ombudet i sin avgjørelse. Likevel er det ennå ikke tillatt med hijab i norsk politi. Dette har blitt en politisk sak. De partiene som har sittet i regjering og som har kunnet bestemme har latt seg styre av debatt og saker i media.