Tilbud om jobb
De fleste av oss er glade og takknemlige over å få en jobb. Følelsen av takknemlighet kan være enda sterkere hos de av oss med innvandrerbakgrunn fordi det er vanskeligere å komme inn på jobbmarkedet og fordi vi kjenner takknemlighet for muligheter Norge har gitt oss.
Det kan gjøre at man ikke forhandler om lønn og arbeidsbetingelser. Det er på en måte «nok» å ha fått en jobb. Kanskje er man redd for å ikke få jobben likevel om man er «vanskelig». Derfor skal vi gå gjennom noen rettigheter og muligheter du har, så du kan bli tryggere på hva du kan gjøre.
Når man får tilsendt et forslag til en arbeidsavtale, vil det stå forslag til lønn der. I noen jobber har man en fastsatt lønn, det er ikke noe å forhandle om. For eksempel har noen bransjer samme lønn til alle i samme type stilling. Mens i andre jobber er det når man blir ansatt at det er mulig, og enklest, å forhandle om lønn og andre arbeidsvilkår. Derfor bør man vurdere å forsøke få opp lønnsnivået med en gang. Du bør først undersøke hva som er vanlig der du har fått jobb.
Arbeidsgivere kan, ubevisst eller bevisst, ha en forventning om at å ansette «en som deg» kan gi lavere lønnsutgifter – at du bør, eller kommer til å være, takknemlig for å ha fått jobb. At du ikke kommer med mange krav. Eller de kan ubevisst undervurdere dine kvalifikasjoner, sånn at du blir tilbudt lavere lønn enn andre med like kvalifikasjoner. Man kan sjekke med tillitsvalgte, fagforening, bransjeorganisasjon eller SSB hva som er vanlig i bransjen. Da får man bedre vurdere hva lønnen bør være.
Det kan gjøre at man ikke forhandler om lønn og arbeidsbetingelser. Det er på en måte «nok» å ha fått en jobb. Kanskje er man redd for å ikke få jobben likevel om man er «vanskelig». Derfor skal vi gå gjennom noen rettigheter og muligheter du har, så du kan bli tryggere på hva du kan gjøre.
Når man får tilsendt et forslag til en arbeidsavtale, vil det stå forslag til lønn der. I noen jobber har man en fastsatt lønn, det er ikke noe å forhandle om. For eksempel har noen bransjer samme lønn til alle i samme type stilling. Mens i andre jobber er det når man blir ansatt at det er mulig, og enklest, å forhandle om lønn og andre arbeidsvilkår. Derfor bør man vurdere å forsøke få opp lønnsnivået med en gang. Du bør først undersøke hva som er vanlig der du har fått jobb.
Arbeidsgivere kan, ubevisst eller bevisst, ha en forventning om at å ansette «en som deg» kan gi lavere lønnsutgifter – at du bør, eller kommer til å være, takknemlig for å ha fått jobb. At du ikke kommer med mange krav. Eller de kan ubevisst undervurdere dine kvalifikasjoner, sånn at du blir tilbudt lavere lønn enn andre med like kvalifikasjoner. Man kan sjekke med tillitsvalgte, fagforening, bransjeorganisasjon eller SSB hva som er vanlig i bransjen. Da får man bedre vurdere hva lønnen bør være.
Dine rettigheter
Noen starter i jobben med én gang, uten å ha fått arbeidsavtale eller jobbtilbud først. Alle har krav på arbeidsavtale senest én måned etter at man starter. Skal man jobbe under én måned skal man ha arbeidsavtale med en gang. Det er viktig å få arbeidsavtalen så snart som mulig, og helst før man starter å jobbe. Man bør ha skriftlig hva lønnen er.
Dersom du ikke får lønn, eller får mindre enn du var blitt lovet muntlig, så er det viktig å ha bevis. Derfor er det viktig å passe på at all dokumentasjon er i orden! Det samme gjelder timelister og andre bevis på at du har jobbet, og hvor mye du har jobbet. Arbeidstilsynet har forslag til arbeidsavtale her, på flere språk. Drøyer det med arbeidsavtale kan du passe på å ha bekreftelse på lønn via melding eller e-post. Det samme med når du skal jobbe.
Når man får et jobbtilbud er det viktig å få det skriftlig. Dersom arbeidsgiver ringer deg, pass på å få en bekreftelse på e-post. Etterpå får man normalt tilsendt et forslag til en arbeidsavtale. Det kan også være du får en personalhåndbok, retningslinjer, tariffavtale eller annet som vil være en del av arbeidsavtalen.
Det man særlig bør se på i arbeidsavtalen er:
Er du usikker på noe, eller mener at noe er feil eller bør endres på, så er det nå du må ta det med arbeidsgiver. Loven har krav til hva som minst skal stå i arbeidsavtalen, les den her. Eller se her for mer informasjon om arbeidsavtale, og her for mer informasjon om ansettelse.
Jobbtilbudet kan ha noen betingelser. Slike betingelser bør være knyttet til noe som er utenfor arbeidsgivers kontroll. Som for eksempel et forbehold om at du får sikkerhetsklarering eller tilfredsstillende politiattest. Det er noe arbeidsgiver ikke selv kan kontrollere eller bestemme. Slike forbehold må være like for alle, og ikke bare gjelde for eksempel alle fra et land utenfor Europa.
Dersom jobbtilbudet trekkes tilbake, må arbeidsgiver ha en svært god grunn for det. Et eksempel er om bedriftens økonomi blir dårligere enn forventet, eller at et forventet oppdrag plutselig faller bort. Hvis arbeidsgiver oppdager at du har gitt feil informasjon, som har betydning for at du fikk jobben eller for å kunne gjøre jobben, så er det gyldig grunn for tilbaketrekking.
Dersom du ikke får lønn, eller får mindre enn du var blitt lovet muntlig, så er det viktig å ha bevis. Derfor er det viktig å passe på at all dokumentasjon er i orden! Det samme gjelder timelister og andre bevis på at du har jobbet, og hvor mye du har jobbet. Arbeidstilsynet har forslag til arbeidsavtale her, på flere språk. Drøyer det med arbeidsavtale kan du passe på å ha bekreftelse på lønn via melding eller e-post. Det samme med når du skal jobbe.
Når man får et jobbtilbud er det viktig å få det skriftlig. Dersom arbeidsgiver ringer deg, pass på å få en bekreftelse på e-post. Etterpå får man normalt tilsendt et forslag til en arbeidsavtale. Det kan også være du får en personalhåndbok, retningslinjer, tariffavtale eller annet som vil være en del av arbeidsavtalen.
Det man særlig bør se på i arbeidsavtalen er:
- Lønn. Les mer her.
- Stillingstittel og arbeidsoppgaver. At det er i tråd med hva som er forespeilet, og med hva lønnsnivået er. Skal du ha noe ansvar bør det stå i avtalen, og det bør gjenspeiles i lønn.
- Overtid. Tillegg for overtid skal være minst 40 %.
- Om det er en «særlig uavhengig stilling». Det kan være riktig. Det kan også være en måte å «snike inn» at arbeidsgiver slipper betale for eksempel overtid.
- Stillingsprosent. Det bør være et minimum som gjenspeiler det de vil ha behov for. Noen setter en lav prosent for enklere å slippe unna ved perioder med mindre å gjøre.
- Fast eller midlertidig stilling. Som hovedregel skal man ha fast ansettelse. Det står i loven når det er lov med midlertidig stillinger. Det er for eksempel om man skal være vikar.
Er du usikker på noe, eller mener at noe er feil eller bør endres på, så er det nå du må ta det med arbeidsgiver. Loven har krav til hva som minst skal stå i arbeidsavtalen, les den her. Eller se her for mer informasjon om arbeidsavtale, og her for mer informasjon om ansettelse.
Jobbtilbudet kan ha noen betingelser. Slike betingelser bør være knyttet til noe som er utenfor arbeidsgivers kontroll. Som for eksempel et forbehold om at du får sikkerhetsklarering eller tilfredsstillende politiattest. Det er noe arbeidsgiver ikke selv kan kontrollere eller bestemme. Slike forbehold må være like for alle, og ikke bare gjelde for eksempel alle fra et land utenfor Europa.
Dersom jobbtilbudet trekkes tilbake, må arbeidsgiver ha en svært god grunn for det. Et eksempel er om bedriftens økonomi blir dårligere enn forventet, eller at et forventet oppdrag plutselig faller bort. Hvis arbeidsgiver oppdager at du har gitt feil informasjon, som har betydning for at du fikk jobben eller for å kunne gjøre jobben, så er det gyldig grunn for tilbaketrekking.
Dette kan du gjøre
Gå grundig gjennom jobbtilbudet
Bedriftens økonomi
Kontakt Arbeidstilsynet
Få hjelp fra fagforening eller organisasjon
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
Få hjelp fra LDO
Klage inn til diskrimineringsnemnda
Gå grundig gjennom jobbtilbudet
Gå grundig gjennom jobbtilbudet før du signerer. Send e-post til arbeidsgiver og spør om de kan forklare de punktene du er usikker på. Ring gjerne en venn og spør om hen kan se gjennom, det er alltid lurt med et par ekstra øyne.
Bedriftens økonomi
Det er også lurt å sjekke bedriftens økonomi ved å søke på firmanavnet på nett, eller via www.brreg.no. Ved å lete opp eiere, daglig leder og styreleder kan man få et inntrykk av om det er en seriøs arbeidsgiver.
Kontakt Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet kan gi generell veiledning om lovreglene. Er avtalen ikke i tråd med loven så kan de gi pålegg til arbeidsgiver om å rette opp det som er feil. Kontakt Arbeidstilsynet her.
Få hjelp fra fagforening eller organisasjon
Om du er medlem i en fagforening eller bransjeorganisasjon kan det være lurt å få dem til å se over. De kan ofte si hva som er vanlig i bransjen, hva man bør kreve, hva man bør være oppmerksom på og hva man eventuelt bør få endret før man signerer.
Få hjelp fra organisasjoner som jobber mot rasisme
De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Mange av dem har erfaring med å se gjennom arbeidsavtaler, så de vet hva de skal se etter. Se liste over organisasjoner som gir et slikt tilbud her.
Få hjelp fra LDO
Klage inn til diskrimineringsnemnda
Eksempler fra virkeligheten
Etnisitet og religion
En kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv (til bruk på ID-kort) hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju, og etter det ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at det var diskriminering på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her.
En kvinne fikk etter jobbintervju på telefon tilbud om vikariat, som hun takket ja til. Etter at hun sendte bilde av seg selv (til bruk på ID-kort) hvor hun hadde på seg hijab, ble hun kalt inn til et nytt intervju, og etter det ble jobbtilbudet trukket tilbake. Bedriften sa det var fordi hun ikke snakket godt nok norsk. Nemnda mente språkkravet ikke var godt nok begrunnet av bedriften, og at det var diskriminering på grunn av etnisitet. De mente det ikke var diskriminering på grunn av religion, selv om det å sende bilde av seg selv i hijab var det som startet problemene for kvinnen. Les mer her.
Lønn og etnisitet
Etter at en fagforening besøkte et skip, oppdaget de at to polske fiskere hadde mye lavere lønn enn sine norske kolleger. Bedriften mente det var fordi de to polske fiskerne bodde i Polen, og hadde lavere levekostnader enn de andre. Fagforeningen klaget saken inn til nemnda for begge fiskerne, og nemnda var enig i at de var blitt diskriminert på grunn av etnisitet. Les mer her.
Etter at en fagforening besøkte et skip, oppdaget de at to polske fiskere hadde mye lavere lønn enn sine norske kolleger. Bedriften mente det var fordi de to polske fiskerne bodde i Polen, og hadde lavere levekostnader enn de andre. Fagforeningen klaget saken inn til nemnda for begge fiskerne, og nemnda var enig i at de var blitt diskriminert på grunn av etnisitet. Les mer her.