- Riksadvokaten sier i sitt prioriteringsskriv til politidistriktene at politiet SKAL prioritere anmeldelser av hatkriminalitet.
- Alle forhold der fornærmede eller politiet mener det er hatkrim, SKAL kodes som hatkrim i politiets straffesaksystem. Deretter vil etterforskningen vise hvorvidt det er hatkrim eller ikke.
- Av og til kan rasisme være brudd på straffeloven. Da kalles det for hatkriminalitet. Hatkriminalitet defineres slik:
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis har bakgrunn i andres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og/eller nedsatte funksjonsevne.
Straffebestemmelser om rasisme og diskriminering deles i tre hovedgrupper:
1. Straffebestemmelser hvor en hatefull eller diskriminerende handling inngår i gjerningsbeskrivelsen som et vilkår for straffbarhet. Dette omfatter primært § 185 (hatefulle ytringer) og § 186 (diskriminering).
2. Straffebestemmelser som beskriver handlinger som uansett er straffbare, som trusler og kroppsskade, men hvor hatefull motivasjon er særskilt nevnt som et moment som kan gjøre forholdet grovt. strl. § 264 (grove trusler), § 272 (grov kroppskrenkelse), § 274 (grov kroppsskade) og § 352 (grovt skadeverk).
3. Straffebestemmelser hvor hat eller diskriminering ikke er spesielt nevnt i paragrafen, men der den straffbare handlingen likevel kan være motivert av hat eller diskriminering. Denne gruppen kan i teorien omfatte ethvert straffebud (enhver paragraf i straffeloven), og det er viktig å se dette i lys av Straffelovens § 77:
Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet: (….) i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern.
Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet: (….) i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern.
Dette innebærer at samtlige brudd på straffeloven kan være hatkriminalitet.
Et eksempel er straffelovens §266 Hensynsløs adferd. Dersom den skremmende adferden kan være motivert av for eksempel hudfarge eller etnisitet, så skal saken både kodes og etterforskes som hatkriminalitet.
Et eksempel er straffelovens §266 Hensynsløs adferd. Dersom den skremmende adferden kan være motivert av for eksempel hudfarge eller etnisitet, så skal saken både kodes og etterforskes som hatkriminalitet.
